Torsdag = veiedag

Siden jeg ikke er innlagt på grunn av en spiseforstyrrelse, ei heller har det i papirene mine så har jeg fått innvilga to veiedager i uka, mandag og torsdag. De som er her for spiseforstyrrelser får bare en. 

Jeg pleier vanligvis å stå opp, gå på do og så rett på vekta hver dag hjemme. Det er ikke sunt/bra, men det å ikke vite dagens tall stresser meg enormt. Hvor «flink» har jeg vært? Hva kan jeg spise? Dumme tanker, men sånn er det bare. 

Men i dag er det altså torsdag og veiedag. Tallet var gått ned fra mandag. Jippi jubler en del av  meg, men så er det bare det at jeg må finne et mål og delmål. Hva er «lykketallet»? Selv om jeg vet at det aldri blir lavt nok. Aldri er tallet bra nok. Lavt nok.

I dag viste vekta minus 39,5 kg fra det høyeste tallet. Likevel så skal jeg ned. Tallet jeg hadde sett for meg når jeg var på mitt tyngste er forbipassert. Eller løpt forbi.

Saken er nemlig den at jeg har vært både mye tyngre enn jeg er nå men også mye lettere. Så jeg vet liksom hva jeg kan få til. Dumme meg.  

Hvor og hva er veien videre?

I dag har jo lillebror bursdag og i dag blir det mat. Mye mat. Eller vanlig festmengde. Jeg kjenner at det knytter seg i magen, men samtidig slikker jeg meg om munnen. 

Mamma skal til og med kjøpe sushi til meg. Yes og faen i et. Søs har bakt kjeks. Det beste jeg vet. I’m fucked today. For i dag kan jeg ikke kvitte meg med noe. I dag skal jeg spise og beholde. 

Wish me luck :/

Reklame

8 kommentarer om “Torsdag = veiedag

  1. Masse lykke til! Prøv å kos deg. Ta heller litt av hvert, så får du kanskje ikke så dårlig samvittighet. Du føler kanskje du må spise mye, men det behøver du altså ikke. Ingen reagerer om du smaker på litt 🙂 Det blir verre hvis du unngår helt å spise.

    Liker

  2. Det må være så slitsomt å ha det sånn, jeg håper du får hjelp med spiseforstyrrelsen snart. Selv om du ikke er helt sikker på om du vil det, så er det det beste. Du kan ikke ha det sånn som dette resten av livet.
    Prøv å kos deg og nyt timene med familien din. Gratulerer med dagen til lillebror:)
    Mange gode klemmer til vakre deg ❤

    Liker

  3. Cille: Jeg aner faktisk ikke hvordan det er å bare spise. Nok. Passelig. Ikke for mye. Ikke for lite. Passe. Og så ferdig. Ikke noe mer tanker om det. Bare gjøre. Spise. Ferdig. Det har vært så trøbblete så lenge, over halve livet mitt så det er vel kanskje ikke så rart at jeg ikke husker hvordan det er. Jeg tviler på om det noen gang kommer til å bli bra.
    Men for å svare, det er ganske slitsomt. Det krever mye.
    Takk vennen<3
    Stor klem tilbake!<3

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s