Et stykk utslitt kropp

Lang dag. Med mye godt. Og litt vondt.

Jeg og B har vært en tur på kjøpesenter i dag – med pappa som følge Det ble kluss med hvordan de hadde skrevet det i papirene så vi fikk ikke være der alene, det vil si, jeg hadde utgang med følge av enten noen på huset, eller foreldrene mine. Så jeg fikk ikke gå ut sammen med B. Idiotisk, for jeg og B har vært ute mye før. Menmen, det ordnet seg heldigvis, vi fikk sett litt i butikkene og pappa satt på en kafe med en venn. Så det gikk greit. 

Vi handlet (og prøvde) klær, og jeg skjønner ingenting, alt jeg kjøpte var i størrelse small. Hva skjer? Jeg er jo virkelig ikke størrelse small. Ikke enda. Men klærne passet likevel de

Var også innom biblioteket der vi leide masse filmer (lett underholdning, barnefilmer), og to bøker om spiseforstyrrelser.

Jeg har begynt å lese på Kroppen er min fiende – av Claire Beeken og Rosanna Greenstreet. Boken virker så langt veldig bra, det er merkelig hvor mye jeg kjenner til, rare mønstre og vaner, fra en veldig ung alder. Men om det var et sjakktrekk å begynne å lese den rundt midnatt er jo ikke helt sikkert… Nå svinger tankene mine hit og dit, fram og tilbake uten sammenheng, med sammenheng. Forvirrende? Ja.

Jeg er trøtt. Sliten. Burde legge meg.

Det hadde vært lurt.