Min siste kveld på sykehuset for denne gang

Så nærmer utskrivelsen seg med stormskritt, og jeg prøver å ikke tenke noe særlig på det, selv om det krever mye. Samtidig kjenner jeg på at det skal bli bittelitt godt å komme hjem til seg selv. I dag har jeg igrunn bare sovet, ble forsinka inn tilbake til avdelinga fordi jeg var så trøtt. Var i zombielignende tilstand når jeg skulle snakke med legen, noe som ergrer meg veldig, for jeg greide ikke si en dritt, og langt mindre følge med. Har tydeligvis avtalt at de på huset skal hjelpe meg med FIRE måltid om dagen! Og så skal jeg og kontaktperson R fra huset inn og snakke med kontakt J fra avdelinga om en uke(?) eller noe sånt etter utskrivelsen for å høre hvordan det går. Så ja.. Akkurat hva jeg har sagt ja og nei til er jeg litt usikker på.
Målet deres er å holde vekta jeg har nå stabil. Mitt mål? Vel… Jeg blir kvalm av tanken på å bli der jeg er nå. Bare litt til. Litt lengre ned.
Så jah.. Jeg får se hva som skjer..
Etter samtalen krøyp jeg inn i senga på rommet mitt, sovna og sov til halv fem.. Da jeg ble vekt fordi det var middagstider..
Det som blir dumt med utskrivelsen er at jeg ikke får sett kjære B hver dag nå, er blitt så vandt til hennes gode vesen og oppmuntrende ord, men forhåpentligvis greier vi å holde kontakt. Jeg er her B. Hvis du vil ❤