Jeg fikk for en liten stund siden spørsmål om hvilke symptomer jeg har når jeg er dårligere psykotisk, og nå tenkte jeg at jeg skulle få ræva i gir og prøve å svare så godt jeg kan, men det må sies, det krever litt. For det er ekkelt. Skummelt. Skamfullt. For meg. Jeg skammer meg og er flau over dette, selv om jeg vet hvor «feil» det er. Jeg har faktisk store problemer med å si min egen diagnose høyt. Jeg er så redd for å dømmes. Bli dømt.
Vel, her kommer litt info om hvordan jeg er som psykotisk.
Jeg har stemmer, kaller det for «dem«, dette er ingen jeg kjenner eller har hørt før jeg ble syk, ikke som jeg vet om ihvertfall, men det er altså stemmer, dem, som bare jeg hører. Når jeg er skikkelig dårlig (psykotisk) kan det gå dager, uker uten at jeg sier et eneste ord, fordi dem ikke lar meg. Dem bestemmer over meg, sier hva jeg skal gjøre, eller helst -ikke gjøre. Dette kan være alt fra å ikke bevege meg fordi da skjer det noe eller noe så drøyt som at jeg ikke får ta medisin.For da blir jo dem svakere. Dette har skjedd mange ganger opp igjennom årene, og både en og to og tre ganger har jeg blitt tvangsmedisinert med personer som holdt meg nede, holdt meg fast mens en lege satt en sprøyte i ræva mi. Ikke noe god opplevelse for å si det sånn. Det er mange ting dem kan fortelle meg om hva jeg skal gjøre/ikke gjøre, men det går aldri på noen andre personer enn meg selv. Det er bare meg dem vil vondt.
Så jeg er ikke farlig. Ikke for andre enn meg selv. Ville bare få fram det, i og med at det er mange som tror at «alle» psykotiske personer dreper, er voldelige mot andre osv.
Dem er bare negative stemmer. De sier bare vonde, stygge, slemme ord om meg, noe som jo er litt slitsomt. Det er nok derfor jeg aldri kan ta til meg komplimenter, fordi jeg vet jo innerst inne at jeg er verdiløs uansett.
Jeg ser også såkalte «skygger» når jeg er psykotisk. Jeg snur ofte på hodet for å se om det virkelig var noe der, og jeg er veldig ofte redd. Redd uten å vite akkurat hva jeg er redd. Men redd er jeg, det kan du banne på.
Jeg kan også lukte ting som andre ikke kan lukte, det som går igjen er ofte, av alle ting, og ganske teit – drittlukt. Det er ikke noe gøy og hele tiden gå rundt og luften lukter bæsj uansett hvor man er. En annen ting som jeg ofte lukter er er brannlukt/røyk. Og da får jeg panikk, for jeg er kjemperedd brann. Vet ikke hva som er grunnen til dette, men i perioder har det vært så ille at jeg ikke har turt å bruke komfyr,mikro, tørketrommel, vaskemaskin, osv, osv, fordi jeg har vært livredd for at det skal begynne å brenne. Heldigvis så har jeg ikke denne fobien nå, det er herlig! En annen ting er at jeg alltid har vært glad i levende lys, men ikke har turt å tenne de, i frykt for brann. Nå sitter jeg her med lyset tent på bordet. Det er godt at noe blir bedre ihvertfall.
Noen ganger beveger bakken seg, det er skikkelig jordskjelv, alt rister, men så ser jeg meg rundt og ingen andre reagerer. It’s all in my mind. Det er skummelt det. For jeg føler jo virkelig i hele kroppen at alt rister, at alt beveger på seg.
En annen ting er at jeg noen ganger får følelsen av at det kryper noe på foreksempel armen min. Jeg kjenner også dette på en måte som er veldig «ekte», det føles virkelig ut som om det kryper noe der, men når jeg ser ned på armen så er det ingenting der.
Jeg kan ikke de «rette» navnene, begrepene på de tingene jeg opplever som psykotisk, det eneste jeg vet er at sånn er det. Det er virkelig for meg. Det er min virkelighet når jeg er psykotisk.
Det som er vanskelig nå er at jeg ikke skjønner helt hvorfor ting er så vanskelig nå når jeg ikke er psykotisk. Når jeg slipper stålgrepet dem har over meg. Hvorfor fungerer jeg ikke?
Sånn. Jeg vet at det er mye mer jeg kunne skrevet om dette temaet, men jeg finner ikke ord. Vet liksom ikke helt hva jeg skal skrive. Jeg har glemt det på en måte. Hvordan det er å være psykotisk. Det er herlig, men og veldig, veldig skummelt. For smellet kommer til å bli så hardt. Den dagen dette kommer tilbake. Det blir en vond dag.
Jeg fikk også noen andre spørsmål, men de skal jeg ta igjen i et annet innlegg en annen dag.

Du er så tøff som tørr å skrive om dette og ikke minst er det viktig. For som du skriver, så er det mange som tror at alle som er psykotiske vil skade andre.
Det må være helt forferdelig å ha det sånn, utrolig skummelt.
Jeg synes ikke det er rart at du ikke fungerer normalt når du ikke er psykotisk, det er vel nesten mer rart om du gikk fra å være psykotisk til heelt frisk og tipptopp. Uten om de psykotiske problemene, har du jo masse annet også, desverre. Det er ikke rart at du er sliten kjære deg.
Jeg håper håper håper at du en vakker dag blir fornøyd med livet og at du kan leve uten så mange bekymringer.
Glad i deg ❤ Klem
LikerLiker
Cille: Takk<3
Glad i deg også<3
LikerLiker