Natten har vært full av mareritt, jeg sto opp og har vært våken siden klokka fem. Jeg tok mot til meg og sendte en melding om nattevakten kunne komme opp med en eventuell når klokka nærmet seg seks. Jeg får jo ikke ha noe medisin oppe i leiligheta mi…
Jeg skulle jo ta blodprøver i dag, så halv ti sendte jeg nok en melding og lurte jeg på om jeg kunne få den faste medisinen min og om det bare var å møte opp på legekontoret, om papirene var i orden. Joda, gjett hvem som kom opp? Den «supersnille og forståelsesfulle» ekstravakten som før jul knuste meg når jeg kom hjem fra Praha med dumme spørsmål og antagelser.
Det er bare å gå opp. Da gjør du det du da sa han og skulle til å gå, jeg måtte virkelig bite meg i leppa for å ikke begynne å grine, og jeg sa. Jeg greier det ikke alene. Noen fra huset pleier å være med.. Det krevde virkelig mye av meg å si ifra, og jeg blir så oppgitt av at han ikke visste. Alle ansatte skal jo kjenne til problematikken min så jeg slipper å forklare.
Han ble ihvertfall med, men kunne like så godt la vært for også denne gangen kom det vanskelige spørsmål. Ting han ikke burde spørre om.
Jeg må si ifra til primærkontalta mi at jeg ikke orker å ha han som kontakt flere ganger, men for nå bruker jeg fluktstrategi, jeg reiser hjem til mamma.
Jeg er så innmari patetisk, feig, idiot, men jeg blir så veldig usikker når jeg ikke kjenner de som er på jobb på huset.
Skulle så gjerne klart meg selv.
Etpsyktinnblikk 
Du er virkelig sterk som klarte å si det til han. Jeg er enig i at han absolutt ikke burde være kontakten din flere ganger. Det er meningen at han skal hjelpe deg, ikke gjøre ting verre. Håper du klarer å snakke med primærkontakten din om det.
Det er vondt å lese at du har det like vanskelig nå som før innleggelsen. Jeg vet desverre ikke hva som kan hjelpe, skulle virkelig ønske jeg visste det. Hva behandling får du nå da? Har du noe fast i uken?
Klemmer ❤
LikerLiker
BareC: Jeg greide heldigvis å si det til henne, hun ble overraska av at han hadde stått på meg, og sa at det var en glipp. Håper jeg slipper flere ganger.
Nei, det er ikke noe kjekt og heller ikke lett å vite hva jeg skal gjøre for at det skal bli bedre. Takk vennen<3
Jeg har samtale med en psykiatrisk sykepleier en gang i uka nå, første gang på tirsdag som var, og har egentlig ny samtale igjen i morgen, men da skal jeg hente Tatou hjem igjen fra kennel, noe jeg ser fram til, men også gruer meg litt til..Håper det går bra. I tillegg så har jeg en avtale på sykehuset med kontakten jeg hadde der og primærkontakta mi her på huset på onsdag ang. mat på onsdag.Siste møte der. Så jeg har noe ihvertfall, men jeg har ingen behandler nå, venter på svar fra poliklinikken, noe som kan ta en stund..
Klem<3
LikerLiker