Svar på spørsmålsrunde

Hva er målet?

Det spørs hva du mener, målet mitt når det gleder mat/vekt? Eller livet generellt? Kan skrive litt om begge to 🙂

Jeg kommer aldri til å bli fornøyd når det gjelder kropp/vekt, dette vet jeg av erfaring. Jeg har veid alt fra 38 kg til 97, og hatet meg selv like intenst på begge ender av skalaen. Likevel så har jeg et såkalt «måltall», kommer ikke til å skrive det ned, fordi det er verken sunt eller fornuftig, og jeg  vet ikke om jeg kommer til å endre det på veien. Målet jeg hadde satt meg når jeg var på det tyngste er passert, eller løpt forbi. Alt ettersom. Men, målet er jo likevel å kunne greie å fungere skikkelig også, så jeg vet ikke hvor jeg kommer til å ende opp. Det er et vanskelig spørsmål fordi jeg har en mening om dette og alle andre har visst et helt annet mål. Jeg vet ikke hva framtiden vil bringe.

Så kommer et enda vanskeligere spørsmål. Livet. Mål med livet. Akkurat nå er svaret mitt på det å leve i morgen også, og det er jo et ganske nitrist svar, men forhåpentligvis kommer det til å endre seg. Jeg har aldri hatt noe framtidsdrøm, aldri trodd at jeg kom til å bli så gammel som jeg er nå, så det å være her i dag er ganske vanskelig. Det er vondt å ikke ha en drøm så nå prøver jeg hardt å finne en. Har bare ikke peiling på hva det skal være enda. Jeg jobber ihvertfall med saken, det må da telles for noe 🙂

Føler du at du får nok hjelp?

Jeg må svare både ja og nei på dette spørsmålet. Jeg får jo hjelp daglig i og med at jeg bor der jeg bor, men jeg kommer meg jo ikke noe videre, framover i prossessen mot frisk, jeg står bom fast med mye av problematikken min, så jeg vet ikke helt. Huset mitt har et veldig fokus på mat nå, og det føles litt mer ut som mas enn som hjelp – i mine ører. Akkurat nå. Ellers så har jeg ingen behandler på poliklinikken, heller ingen kontakt med fastlegen min. Venter på svar om ny behandler på poliklinikken, men har ikke store forhåpninger i og med at h*n jeg gikk til i tre og et halvt år trykte meg mer ned enn hjalp meg opp. Jeg har heldigvis begynt å ha ukentlige samtaler med psykiatrisk sykepleier, det hjelper litt.

Er det noe du savner/føler du trenger?

Et liv ^^  Det høres morsomt ut, men det er nok en del sannhet i det også dessverre. Jeg skulle ønske jeg greide å ha hobbier, en jobb, en venneflokk, men jeg får ta en ting av gangen. En dag av gangen. Meen, nå må det nevnes at jeg har en utrolig støttende og snill familie, og nå også deg B <3, så noen ting blir sakte men sikkert bedre. 

   Hvordan sted er du innlagt når du sier at du bor i en slags leilighet? Du skrev at du sendte melding til nattevakten, så virket som omsorgsbolig eller noe lignende?

 Jeg har skrevet litt om dette før, kopierer litt av det, men legger til noe.

Jeg bor i et kommunalt bofelleskap for psykisk syke, det er seks «brukerleiligheter» og en leilighet der personalet har kontor.Vi som bor her betaler husleie for å få bo her. Det er personal på huset døgnet rundt, det er alltid noen på vakt, men all hjelp er frivillig, de er der bare som en støtte. Personalet kan ikke bruke noen som helst form for tvang, og de kan ikke gå inn i leilighetene uten tillatelse fra de som bor der. Edit. De kan ikke bruke tvang så lenge det ikke står om liv og død, de har regler de må følge og opplegg som vi som bor her må følge også. Med meg er det matproblematikken min som blir litt «frivillig tvang», jeg er (absolutt) ikke så syk at jeg kan dø, men de kan heller ikke bare tillate/se på at jeg sulter meg til at jeg blir det. De som jobber her består av alt fra sykepleiere til ufaglærte. Det er også til tider mange vikarer innom, noe som som oftest ikke er det beste, da noen bare er her noen uker. Men det er ihvertfall folk her hele tiden som kan hjelpe meg og de andre med å ringe telefoner, hjelp til å lage mat, vaske, finne på ting, sitte nede i fellestua, osv. Det er ingen lege/psykolog her på huset, så det er ikke som å være innlagt. Vi som bor her er i forskjellige grader psyk, og vi har i grunn veldig lite kontakt oss i mellom, men det er en person her som jeg av og til finner på ting med og det er fint. På lørdager er det fellesmiddag nede i stua for de som ønsker det, da betaler man en symbolsk sum (15 kr) for å få mat. 

Om det er mer du lurer på er det bare å spørre 🙂