Takk

Jeg har verdens beste hund. Kanskje ikke den som kan mest triks og han er en liten bølle innimellom, men han er likevel min superhelt, med den evnen at han kan få meg til å smile og le og kjenne at hjertet mitt blir litt varmt igjen når jeg i utgangspunktet trodde alt var svart og mørkt og trist og jeg aldri i verden kom til å greie å reise meg igjen.
Slik som nå, nå når jeg hadde stått i et kvarter foran speilet på badet og slått og klepet og kloret magen min i ett uten stans med et så brennende hat og en kvalme over min egen eksistens, hvorfor i helvete lever jeg, ekkel, fæl og jævlig,og jeg kommer ut og der sitter han på gulvet, ventende på meg. Jeg har ikke krefter til noe annet enn å falle ned på gulvet, hendene over hodet og alt kjentes håpløst ut, han merket at jeg var trist og kommer og angriper trynet mitt og gir seg ikke før han får en liten latter ut av meg. Gang på gang prøvde han, reiste seg og ville ha meg til å reise meg jeg også. Gang på gang la han seg ned igjen vedsiden av meg, så på meg, slikket meg i øret og så greide han jammen det umulige, å få meg bokstavelig talt opp fra gulvet og selv om hatet er like sterkt nå, fikk han meg til å smile og tenke at noen er glad i meg da jeg trengte det som mest.
Takk Tatou