I dag lå det der i postkassa. Brevet med innkallelse. Jeg fikk en time og et navn, men jeg aner ikke om det er en psykolog eller psykiater jeg har fått tildelt, bare at det er en dame denne gangen.
Magen min vrenger seg med tanke på timen som er om to uker, hva kan jeg forvente, hva skal si, får jeg noe ut av det? Spørsmålene er mange, angsten er stor. Jeg er redd. Jeg vet at jeg trenger hjelp, men jeg vet ikke helt hvordan eller for hva. Jeg er også livredd for at dette blir som med den gamle behandleren min. At jeg skal få et kvarter, maks en halvtime en gang omtrent hver femte uke der stillheten ruver, og ingenting blir tatt tak i. Samtidig er jeg veldig redd for arbeidet som må til for at jeg skal få det bedre. Ting som må snakkes om, adferd som må endres.
Jeg er spent.
Etpsyktinnblikk 
Det kommer til å gå superbra vennen! Jeg har virkelig tro på deg søteste ❤
LikerLiker