Krysser fingrene for at turen går greit.

Tralalala, alt er bra. 

Nei. Alt er ikke bra. Alt er kaos. Hodet er så kaos at det gjør fysisk vondt, det verker som bare pokker, og resten av kroppen er ikke akkurat i toppform den heller for å si det sånn. 

B har vært på overnatting i natt, og det var fint, sett borti fra noen sammenbrudd her og der, så var det fint ❤ 

Men nå? Alt annet enn fint. Jeg er stresser og prøver å finne roen, det er umulig. Akkurat nå gruer jeg meg mest til i morgen og Trondheimstur, og det irriterer meg noe så grensesløst, det er jo for faen jeg som i utgangspuntet ville dra. 

Jeg fikk ikke til å tenke i sted, så mamma måtte komme og hjelpe meg å pakke. Hallo, jeg er bare 22 år. Det får være som det er for øyeblikket.

 «Nå er du så sliten at du er rød i øynene»  var kommentaren mamma sa før hun gikk. «Prøv å kos deg litt på tur nå da»

Å, som jeg håper jeg greier det!

Jeg spurte om jeg fikk ha med meg eventuelldosetten min (de har den på kontoret for øyeblikket) på turen,  og det jeg fikk til svar var at nei, det går ikke. Jeg fikk med meg hele fire ekstra truxal i en boks. Jaja. Neinei. Suicidal?

Sliten.