….

Surviving. Nothing more. Nothing less. I’m just surviving. 

Jeg kan dessverre ikke si at jeg har greid å prøvd ut ideen min om et stabilt inntak av mat. I går spiste jeg over 3000 kalorier, og i dag har jeg holdt meg godt under 300. Jeg føler meg jo mye bedre i dag enn jeg gjorde etter inntaket i går, jeg føler meg tom, og jeg kan trygt si at jeg foretrekker den følelsen framfor full. En balanse hadde vært tingen, men ærlig? Jeg klarer det ikke. 

Dagen for første time med ny behandler nærmer seg med stormskritt, og jeg kjenner angsten bli større og større. Jeg er ikke særlig flink til å åpne meg for nye folk for å si det sånn, og jeg aner ikke hvordan/hva opplegget blir nå. Hvor ofte skal vi ha timer? Hva skal vi arbeide med? Hvordan?                                                                                                                                                                                                           Den første timen er på tirsdag klokka 12. Jeg har tenkt mye fram og tilbake på om jeg vil ha med meg noen fra «huset» inn til timen slik jeg gjorde med forrige behandler, men har funnet ut at jeg skal prøve å gå inn alene, kanskje, bare kanskje blir det lettere å prate da?

Jeg har planer om å dra på ferie med B – en dag i framtiden. Hun spurte meg om det var «medisinsk forsvarlig» å reise med meg nå. Ærlig? Nei. Nå er jeg glad for at hun reiser med andre venner som ikke kan trigge/gjøre ferien vanskeligere. Men en dag B, en dag ❤

Dagen i dag har bare forsvunnet uten at jeg egentlig kan sette ord på hva jeg har gjort på. Ingenting? Jeg hadde egentlig planer om både det ene og det andre, men det ble til at jeg ble liggende under teppet på sofaen og bare stirre ut i lufta. Jeg er riktignok forkjøla – igjen, og det har nok litt å si på formen også, men det er ikke bare det. Jeg skulle til byen for å handle klær med mamma, jeg fikk innvilga en søknad om penger til nye klær fra nav fordi klærne mine er blitt for store, men ironisk nok så var jeg for feit til å gå utafor døra i dag. 

Tatou har vært hos foreldrene mine mesteparten av dagen, de er så snille som stiller opp. Hjelper meg. Jeg greide heldigvis å gå kveldsturen med han i kveld selv, riktignok med følge, men jeg gikk ute blant folk.  Det er da noe. 

Tragisk. 

Patetisk.

Ekkel.

Jævlig.

Dum.

Feit.

Meg.