Jeg er så lei meg for at jeg ikke har fått svart på kommentarene dere har skrevet i det siste, jeg håper virkelig dere vet hvor mye ordene dere legger igjen betyr for meg! Jeg blir så glad for hver eneste kommentar, det gjør så godt med oppmuntrende ord og forståelse. Jeg blir mer og mer fortvilt fordi antall kommentarer jeg ikke har svart på øker stadig, så nå har jeg bestemt meg for å si fellestakk, og begynne å svare på kommentarer fra den neste kommentaren som kommer, det blir rett og slett for mye å begynne på de som jeg ikke har fått svart på enda.
Livet mitt har langt i fra vært en dans blant roser, det har heller vært som å løpe på torner.
Jeg var bare ett barn første gang Mørket kom og tok meg til fange. Det var dessverre bare begynnelsen på det som skulle vise seg å bli en livslang følges(u)venn ved navn Psykisk sykdom. Jeg har vært syk så lenge jeg kan huske, det friske er lenge siden, men jeg jobber ræva av meg for å få en hverdag som både er fin og håndterbar selv med sykdom på slep. Dette er min vei mot ett lysere liv og alt som skjer underveis former min historie. Bli gjerne med på reisefølget, klem Håp<3
Vis alle innlegg etter Etpsyktinnblikk
Etpsyktinnblikk 
❤
LikerLiker
Anne Grethe: ❤
LikerLiker