Det er farlig å befinne seg i hodet ditt nå sa hun.
Du er lillesøsteren min, og det betyr at du skal leve lengre enn det jeg skal. Basta.
Hadde du vært yngre hadde jeg dratt deg etter håret inn til sykehuset og gjort at du hadde fått hjelp. Mot sykdommen. Mot SPISEFORSTYRRELSEN, ikke andre sykdommer du har. Du har en spiseforstyrrelse sa hun.
Det går ikke an å fortsette slik og prøve å fikse ting selv sa hun. Du trenger hjelp men du må si det selv. Du er blitt så gammel nå at vi ikke kan si det for deg.
Livet mitt har langt i fra vært en dans blant roser, det har heller vært som å løpe på torner.
Jeg var bare ett barn første gang Mørket kom og tok meg til fange. Det var dessverre bare begynnelsen på det som skulle vise seg å bli en livslang følges(u)venn ved navn Psykisk sykdom. Jeg har vært syk så lenge jeg kan huske, det friske er lenge siden, men jeg jobber ræva av meg for å få en hverdag som både er fin og håndterbar selv med sykdom på slep. Dette er min vei mot ett lysere liv og alt som skjer underveis former min historie. Bli gjerne med på reisefølget, klem Håp<3
Vis alle innlegg etter Etpsyktinnblikk
Publisert
6 kommentarer om “Telefonsamtale med søs”
Det er tydelig at du har mennesker som bryr deg om deg, og det er det man trenger mest av alt i hele verden! ❤
Det er tydelig at du har mennesker som bryr deg om deg, og det er det man trenger mest av alt i hele verden! ❤
LikerLiker
Så bra at du har en søster som bryr seg! ❤
LikerLiker
❤ ❤ ❤
LikerLiker
Natsumi: Jeg er utrolig glad og takknemlig for familien min, uten dem…
❤
LikerLiker
Oda Kristine: Ja, hun er virkelig god å ha!
❤
LikerLiker
Ekahm: <3<3<3
LikerLiker