Første time med psykologen

Jeg er letta men og ganske fortvilt.

Heldigvis virker nybehandler som en god match, hun minnet meg om behandleren jeg hadde det halvåret jeg var innlagt siste gang på ungdomspsyk, hun var forståelsesfull og rolig. Stilte mange spørsmål, men kom også med tilbakemelding på det jeg sa. Endelig.

Hun er psykologspesialist, akkurat som første psykologen jeg fikk tildelt som 13 åring, og det får meg til å undre, er jeg virkelig så vanskelig å fikse at jeg attpåtil må ha en psykologspesialist? Første møtet fikk en litt brå start fordi R gjerne ville være med inn i begynnelsen og «forklare situasjonen» om mat. Det ble rett på for å si det slik, ikke noe «Hei, vi begynner litt rolig.. » type samtale, men det ble bedre når jeg fikk snakket alene, og jeg er veldig glad for at jeg tok den avgjørelsen med meg selv, å prøve alene. Det gikk mye bedre da. Meeen, jeg sparker alltid beina under meg selv slik at jeg detter, faller og ikke greier å reise meg igjen. Er mat fortsatt noe du vil ha hjelp til? Tror du selv at du har et problem med mat? Sulter du for å bli tynnere?

Jeg vet ikke

Jeg er feit, så jeg sulter for å BLI tynn.

Jeg er så todelt. På mange måter vet jeg at det jeg gjør ikke er «normalt», på et vis vet jeg at jeg har en spiseforstyrrelse, men jeg får det likevel ikke til å stemme. Gå opp. Jeg er for feit til å ha en spiseforstyrrelse. Jeg spiser jo. Jeg vet ikke hva jeg skal kalle dette «matproblemet», for noen sier at det er fordi jeg har schizofrenidiagnosen mens andre sier jeg har en spiseforstyrrelse.

Alt jeg vet er at jeg ikke husker sist jeg hørte «dem», vi begynner å snakke år nå og ikke måneder. Jeg husker ikke hvordan det er å være psykotisk.. Det er jo rart i og med at jeg er schizofren..

Jeg vil ikke ha det slik, at dagene mine blir tilbrakt med mat i tankene 24/7 og jeg ikke orker å gjøre en dritt, men jeg vil også ned i vekt. Jeg vil bli tynn. Jeg vil ikke spise. Jeg vil ha et normalt forhold til mat. Jeg vil bare slippe å tenke. 

 

Hit 

Dit

Fram og Tilbake

Fornuft

Sult

Bestemme seg

Ombestemme seg

Usikker

Forvirra

Kaos

Sliten

Det er vel de ordene jeg må bruke for å beskrive det som foregår inni hodet mitt nå. 

Vi skal ha timer hver andre uke, og det virker ut som en grei løsning. I tillegg var hun veldig overbevisende på at jeg må fortsette å ha timer annenhver uke med J fra sykehuset, og hun ville også at jeg kanskje burde ha en lege involvert for å kontrollere vekta mi og slikt, men det får vi nå se på.

Skal ihvertfall til J på sykehuset på mandag som kommer. 

 


 

Reklame

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s