Tidlig morgen

Ønsket for i dag er at ringen min får være på hånda mi i hele dag, at den ikke nok en gang må av og skammen som svir i hjertet når jeg tar den på igjen nok en gang må oppleves.

Ringen fikk jeg av bestemor første gang jeg var innlagt som 13 åring. Hun sa at jeg en gang når jeg var liten hadde sagt at den ønsket jeg meg når vi satt og så igjennom smykkeskrinet hennes med skatter i. Jeg husker det ikke, og jeg vet ikke om jeg fikk den fordi jeg skulle bli glad, men den betyr utrolig mye for meg.
Spesielt siden bestemor forsvant mer og mer inn i demensen, og vi fikk aldri vært så nære igjen som vi var når jeg var liten, og vi snakket aldri om sykdom sammen.
Men hun ville at jeg skulle ha denne ringen og selv om jeg i flere år ikke hadde den på meg fordi den var verdt så mye, på mange måter, har jeg den nå på meg døgnet rundt hele tiden, alle dager – uten om når jeg sitter foran doskåla.

Vet ikke om det lover godt for dagen, for før klokka var halv åtte i morgest ringte jeg til foreldrene mine for å høre om de kunne kjøpe sjokolade til meg. Da de ikke ringte tilbake slik de sa de skulle, ringte jeg for andre gang klokka ti på åtte, og heldigvis!! satt mamma foten ned og sa nei.
Jeg tror de kanskje har en anelse..
Uansett så er det ikke normalt at det første man tenker på når man våkner er at man MÅ ha sjokolade og vannet nærmest drypper fra munnen ved tanken.