Dagen i dag har blitt tilbragt i og rundtomkring Stavanger by.
Mamma og jeg har vært både i sentrum, på Ikea og Kvadrat og også en tur innom Barnas Hus.
Vi har trasket rundt i timesvis, kjørt mye fram og tilbake i bil.
Jeg skammer meg når jeg sier dette, men alt jeg greide å tenke på var maten som lå i magen etter at vi spiste sushi, og jeg kjente (unnskyld mamma) ingen glede selv om jeg så gjerne skulle gjort det. Jeg elsker å gå rundt i butikker, se og lete og kanskje kjøpe noe. Men i dag. I dag var alt jeg greide å tenke på at jeg spiste 7 biter sushi og lot det bli der. Det at jeg i praksis ligger i minus i dag med all gåingen og sushi som eneste inntak i tillegg til en halv 0.0% yoplaityoghurt til frokost greier jeg ikke ta innover meg. Jeg spiste jo 7 biter!
Det å nå ha gått 3 dager uten å ha fått stilt meg på vekta gjør meg regelrett gal.
Angsten for om jeg har gått opp kveler meg, jeg har ikke greid å gjennomføre måltidene og jeg vet at jeg i teorien egentlig skal ha gått ned, men uvissheten på at jeg kanskje har gått opp gjør ALT vanskelig.
Vi skal kjøre hjemover enten på søndag eller mandag, jeg vet ikke hva som er best enda. Jeg er redd for hva som skjer når jeg kommer hjem.
I bakhodet ligger en innleggelse ikke langt unna, folkene rundt meg sa nemlig at vi får se hva som skjer når jeg kommer hjem. Samtidig er jeg veldig redd for at det ikke skal skje noen tiltak for jeg klarer snart ikke mer.
Forstå det den som kan.
Vil. Vil ikke. Vil?
Etpsyktinnblikk 