Min trygge boble

Jeg har lenge tenkt på å ta noen bilder av leiligheta mi og legge de ut her og nå har jeg endelig fått ræva i gir og gjort det.

Så her kommer det..

Dette er mitt trygge sted, mitt fargekaos. Det eneste kaoset jeg elsker og som løfter meg opp. Farger har en så stor innvirkning på meg at man skulle ikke tro det var mulig. Og jeg forstår veldig godt at det er svært få andre mennesker som ville hatt det slik i sitt hjem, det er jo ganske spesielt om jeg skal bruke det ordet, men for meg er det helt rett, helt naturlig å omgi meg med farger. Sterke farger. Gode farger. Og jeg er ikke akkurat minimalistisk når det kommer til ting heller, jeg liker at veggene er dekt, at det er ting der som minner meg på de fine tingene, gode minner, en bra dag. Eller bare morsomme, artige ting. Det også er fint.

Det er ting som gjenstår, som ikke er ferdig enda. Som teksten på det knallgrønne badet mitt «Life isn’t about waiting for the storm to pass…  Skal etterfølges av «But learning to dance in  the rain.» Men det har jeg ikke hatt krefter til å få på plass enda, så for nå får det være slik. Energi hadde vært noe det. I det minste greide jeg å vaske håret i går.. Det er sørgelig at det er en seier, men jeg får bare ta livet slik som det er.