Waiting

Samtale igjen med psykologen i dag. Det gikk greit nok, jeg pratet faktisk. Snakket og viste henne noe jeg hadde skrevet. Jeg er så takknemlig for at jeg endelig har fått bytte behandler!  Gamlebehandleren min som da er psykiater og har hatt kontroll på medisinene mine fram til nå skal fortsette å ha det framover også. Da skal han delta på en samtale der psykologen også blir med når det trengs å se igjennnom medisinene mine. Og faktisk så gjør jeg i grunn det nå, så hun skulle prate med han og avtale en tid. Antidepressivaen jeg står på har ikke særlig effekt for å si det sånn og jeg står på maks dose, så kanskje jeg skal endre den. Det er alltid skummelt med medisinbytte, da jeg har gjort dette flere ganger enn jeg greier å telle, og jeg har hatt mange mange negative opplevelser med det. Vektøkning er det som skremmer meg mest nå..

Det at turen til poliklinikken blir den eneste turen min ut i dag er tragisk, men jeg orker bare ikke noe annet. Etter å ha kommet hjem etter samtalen måtte jeg gå å legge meg i senga, jeg sov riktignok ikke, men jeg orket ikke å ha øynene åpne. Nå er nattbuksa på og det har den vært siden kvart over tre. What a beautiful life this is..

Brevet fra sykehuset lar vente på seg, men egentlig regnet jeg ikke med at det kom noe i dag heller, i og med at det har vært helg. Håper bare det kommer snart, sånn at jeg vet hva som skjer framover.

Hater å ikke vite ting.