Empty

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Jeg vet ikke hva jeg skal tenke. Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg bort fra all dritten som drar meg ned. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare dette. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å klare å smile. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å klare å spise normalt. Jeg vet ikke om jeg vil stabilisere vekta. Jeg vet ikke om jeg klarer mer. Jeg vet ikke om jeg vil leve. Jeg vet ikke hva som skjer framover. Jeg vet ingenting.

 

Brevet kom. Avslag på innleggelse. Jeg knakk sammen. Jeg er tom. 

 

I dag har jeg igjen vært hos fastlegen, denne gangen på hastetime samme dag, men akkurat hva som var vits i det vet jeg ikke. Ingenting ble gjort videre. Foreløbig ihvertfall. Han skal klage på avslaget fra sykehuset/ eventuelt sende inn en søknad til et dps en times tid unna midt uti gokk, men først ville han at jeg skulle snakke med enda en person, som kommer på huset på mandag eller var det tirsdag, eller onsdag? for at vi skulle stå sterkere i søknaden/klagen. På mandag har jeg også time med psykologen.  

 

«Du skal få hjelp på en eller annen måte, det blir bare en litt mer kronglete vei for å få den hjelpa» sa E – husansvarlig i går.

 

Jeg har gitt opp.

Reklame

2 kommentarer om “Empty

  1. Kan du forklare meg en ting, du bor i en leilighet med døgnbehandling, eller i hvert fall bemanning mye av døgnet? Hvor stor og hva er forskjellen for deg fra å være hjemme og å være innlagt? (ikke frekt ment på noen måte, vær så snill og ikke tolk det slik, er bare ren nysgjerrighet)

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s