Another day goes by

Jeg begynte dagen tidlig med blodprøver på legekontoret, heldigvis var det en veldig hyggelig sykepleier som tok dem, hun kjenner til meg godt, og har mange mange ganger stukket en nål i armen min opp igjennom årene. Det er så fint med slike folk, som tar seg tid til å småprate, som sier hyggelige ting selv om de ikke er nødt.  

For noen dager siden planla jeg og J fra huset at vi skulle på en liten piknikktur i dag, med grilling i fjøra og soling på berga. Det var koselig, og selv om jeg virkelig hater kroppen min i dag så greide jeg å sitte i en bikinitopp ihvertfall en liten stund før jeg dekte meg til igjen. Lurer på hvordan det skal gå i Tyrkia, jeg håper jeg greier å la vær å tenke så mye, selv om det i grunn virker ganske umulig. Jeg må lære meg å bare gi faen, og slappe av litt, senke skuldrene. Vi grillet laks og hadde maiskolbe og spinat til, og til dessert så grilla vi vannmelon, det er noe jeg anbefaler! Nam sier jeg bare. Nå ligger det vannmelon oppskjært i kjøleskapet, og munnen sikler, men jeg kan ikke spise mer i dag, har spist dagens inntak av mat. Skulle ønske sulten ikke var så intens, skulle ønske jeg var sterk, skulle ønske jeg slapp å tenke.

Jeg håper jeg sovner tidlig i dag, så kan jeg heller ha vannmelon til frokost i morgen. 

Ettermiddagen/kvelden har i grunn vært ganske dum. Jeg er rastløs, men orker ikke gjøre noe. Jeg er sliten. Jeg er trist. Hvorfor skal jeg alltid ha disse dumme svingningene?

Tror jeg skal prøve å se litt på tv nå, forsvinne inn i en verden av tvserier der alt ordner seg til slutt…

Måtte forresten begynne å ta vitaminer og omega3 i dag, fikk det i en dosett etter anbefaling fra legen. Blæh. 

Nedtelling til avreise Tyrkia – (utenom i dag) så er det bare tre dager til hjemme før vi reiser. Oioioi. Spent.