Sitter på flyplassen og venter på at de skal begynne ombordstigningen. Jeg er spent, mildt sagt. Ikke fordi Tyrkia er verdens mest spennende reisemål akkurat, egentlig liker jeg ikke kulturen, med masete folk som ikke lar en gå i fred. Likevel blir dette min 7 gang jeg reiser dit.
La meg slippe å høre at jeg ser trist ut. Jeg orker ikke. La maska holde. Eller aller helst smile uten maske. Men værsåsnill, ikke noen kommentarer på at jeg må smile.
Jeg gleder meg litt, jeg skal prøve så godt det lar seg gjøre å kose meg, slappe av.
Jeg driver å argumenterer fram og tilbake innvendig om jeg skal bruke vekta som står på badet nede i leiligheta i Oba til svoger denne uka eller om jeg skal prøve å unngå den. Jeg har litt lyst til gi faen i den, men jeg vet ikke om det lar seg gjøre. Vi får se…
Etpsyktinnblikk 
lykke til gode vakre du! ❤ Dette fortjener du, og du kommer virkelig til å ha det fint håper jeg på ❤ Er her for deg vennen 😉 Uansett hva!
LikerLiker
Håper turen blir fin vennen ❤ At du slipper mas og slitsomme spørsmål, at smilet er ekte og at du får noe glede ut av turen. Tenker på deg og sender en god klem ❤
LikerLiker
Ta en dag om gangen:)
LikerLiker