Jeg vet ikke helt hva som skjedde, hva som gjorde at den lammende angsten plutselig tok overhånd. Jeg vet ikke hva jeg er redd, men redd er jeg.
Jeg holdt på å vaske leiligheta da følelsen av at NOE er feil slo inn og gjorde den enkleste oppgave umulig.
Det er lenge siden jeg har kjent på denne type angst, i dag er den virkelig ille, har ikke vært slik på flere måneder.
Jeg hadde egentlig avtale med støttekontakta mi klokka ett men jeg måtte bare avlyse, det hadde ikke vært gjennomførbart selv hvor mye jeg ønsket det. Så nå ligger jeg her da, i sofahjørnet og med pleddet mitt som beskytter. Tven står på men jeg følger ikke med. Ikke egentlig.
Livet mitt har langt i fra vært en dans blant roser, det har heller vært som å løpe på torner.
Jeg var bare ett barn første gang Mørket kom og tok meg til fange. Det var dessverre bare begynnelsen på det som skulle vise seg å bli en livslang følges(u)venn ved navn Psykisk sykdom. Jeg har vært syk så lenge jeg kan huske, det friske er lenge siden, men jeg jobber ræva av meg for å få en hverdag som både er fin og håndterbar selv med sykdom på slep. Dette er min vei mot ett lysere liv og alt som skjer underveis former min historie. Bli gjerne med på reisefølget, klem Håp<3
Vis alle innlegg etter Etpsyktinnblikk
Publisert
En kommentar om “Anxiety attack”
Stakkars deg – sender en hel haug med varme klemmer ❤
Stakkars deg – sender en hel haug med varme klemmer ❤
LikerLiker