Jeg og Zaphira er enige om at dette er en skikkelig drittdag. Dessverre hjelper det lite å ha hånda, eventuelt poten over hodet. Livet skjer uansett, sola skinner og vinden blåser.
I natt slukna jeg på sofaen, kom meg visst ikke inn på soverommet i går, våknet i morges i ti, halv elleve tiden med Zaphira liggende i armkroken min og det hjalp litt på humøret. Hun passer på og vet når jeg trenger henne.
Har gått tur rundt en tursti i dag også med Tatou og pappa. Fint å være sammen med han(dem) også. Jeg skal greie å få Tatou hjem igjen etterhvert!
Jeg aner ikke hva jeg skulle gjort uten dyrene mine. De betyr alt!
Livet mitt har langt i fra vært en dans blant roser, det har heller vært som å løpe på torner.
Jeg var bare ett barn første gang Mørket kom og tok meg til fange. Det var dessverre bare begynnelsen på det som skulle vise seg å bli en livslang følges(u)venn ved navn Psykisk sykdom. Jeg har vært syk så lenge jeg kan huske, det friske er lenge siden, men jeg jobber ræva av meg for å få en hverdag som både er fin og håndterbar selv med sykdom på slep. Dette er min vei mot ett lysere liv og alt som skjer underveis former min historie. Bli gjerne med på reisefølget, klem Håp<3
Vis alle innlegg etter Etpsyktinnblikk
Etpsyktinnblikk 
Dyr ❤
LikerLiker