Jeg var fullstendig tom for krefter isted, likevel gjorde flinkpikesyndromet i meg at jeg ikke greide å avlyse turen opp trappene til fjellstua, utkikspunktet i byen, som jeg avtalte med A i går. Nå er turen gjennomført og selv om jeg igjen er utslitt og ligger på sofaen gjorde turen meg godt. Kalorier er brent, noe som gjør at pizzamiddagen(!!) er bittelitt lettere å takle, og tankekaoset tok en liten pause når vi gikk. Alt i alt en vinnvinn situasjon, så har avtalt å prøve å gå der i morgen også.
Og på søndag skal jeg og lillebror av alle ting til Oslo for å hente en bil. Fly nedover om morgenen og kjøre hjem igjen samme dag. Alt for å holde meg gående. Snille mamma som bestilte flybillett til meg i dag!
Etpsyktinnblikk 
Stå på ❤
LikerLiker
Psykiisk: <3<3
LikerLiker
Så flink du er som dro ut selvom du var usikker på om du skulle det. Jeg har faktisk vært på toppen der før, når jeg var på ferie i ålesund for noen år tilbake. Nydelig utsikt. Du kan være veldig stolt av deg selv som stod i, og gjennomførte turen opp. Stor klem fra meg
LikerLiker
Jeg digger stilen din!!
Det er lov til å tenke på seg selv, og si ifra hvis du ikke klarer. Hvis personen du skulle dra sammen med plutselig ble forkjølet tror jeg han/hun ville droppet det- og det blir jo det samme med psykisk sykdom. Det er jo forsåvidt en veldig god ting å være med på om man har en dårlig dag, men det er jo det å finne den balansegangen mellom å presse seg til å være med på ting og det å kunne ta vare på seg selv og slappe nok av.
❤
LikerLiker
Lisa: Hehe, takk 🙂
Ja, det var det med balansegangen da, jeg er ikke så innmari flink til det, det er liksom enten eller. Jeg får prøve å ha akkurat passe med aktiviteter og hvile framover.
❤
LikerLiker