Homesick

Jeg har hjemlengsel. Det er heldigvis ikke så ille som i går, da gjorde alt bare skikkelig skikkelig vondt og jeg skjønte ikke vitsen med noe. De ansatte her på avdelingen er usikre på om det er best for meg å være her innlagt eller hjemme i trygge omgivelser. Jeg får se hva legen sier på torsdag, hva som skjer videre da. Jeg står jo på venteliste på dps også, så det blir jo ikke lenge ut i det «fri» uansett om jeg blir skrevet ut herfra nå snart eller ikke. Det er vanskelig å forholde seg til så mange nye mennesker, både personal og medpasienter. Jeg har liksom ikke energi til å delta i felleskapet, jeg orker bare ikke, selv om jeg gjerne skulle ha orket det. 

I ettermiddag skal jeg en tur hjem og ha en liten baketerapiseanse, det skal bli godt merker jeg. Både det å være hjemme en stund og bake litt. Små avledende aktiviteter som jeg ikke har fått gjort på lenge. 

Jeg gruer meg som bare pokker til dpsoppholdet, jeg begynner å innse litt av hva det faktisk innebærer. Mest av alt har jeg bare lyst å avlyse det hele, si at det går fint uten, men ærlig talt så gjør det jo ikke det. I dag har jeg spist både frokost og lunsj, selv om det var miniporsjoner og jegskal til og med prøve meg på middag i dag også. De har gitt beskjed til kjøkkenet at jeg skal ha maten uten saus eller fett i dag, fikk helt panikk i går og forgårs. Den ene dagen fløyt fiskestykket i en ugjennkjennelig smørje av saus og i går lå det faen meg og glinset i fett som dekte hele tallerkenen. Umulig, ikke faen om jeg skulle spise det. Og det gjorde jeg heller ikke.. Får håpe dagens middag er lettere å gjennomføre.