Jeg er ganske sikker på at det er ganske mye tanker og kaos på innsiden, men jeg bruker alt jeg har av krefter til å gjemme det bort, dytte det vekk – langt vekk. Jeg vil ikke kjenne på følelsene, på håpløsheten, på alt kaoset som romsterer på innsiden av meg. Det er ingen bra strategi, I know, men jeg må gjøre det for å holde ut til i morgen. Jeg orker ikke å forholde meg til meg selv.
Bag(ene) er pakket og alarmen er på, nå håper jeg bare på å sovne tidlig i kveld og at dagen i morgen går så greit som det kan gå.
Livet mitt har langt i fra vært en dans blant roser, det har heller vært som å løpe på torner.
Jeg var bare ett barn første gang Mørket kom og tok meg til fange. Det var dessverre bare begynnelsen på det som skulle vise seg å bli en livslang følges(u)venn ved navn Psykisk sykdom. Jeg har vært syk så lenge jeg kan huske, det friske er lenge siden, men jeg jobber ræva av meg for å få en hverdag som både er fin og håndterbar selv med sykdom på slep. Dette er min vei mot ett lysere liv og alt som skjer underveis former min historie. Bli gjerne med på reisefølget, klem Håp<3
Vis alle innlegg etter Etpsyktinnblikk
Publisert
3 kommentarer om “Numb”
Jeg orker ikke alltid selv å kjenne på følelsene mine. Vet ikke om jeg unngår dem da, men nå for tiden går det enten i turgåing, røyking, internett, telefonsnakking med venner om alt mulig om jeg har tomhetsfølelse vertfall. Tror jeg bare prøver å gjøre dagligdagse ting. Bedre enn å trøstespise eller sulte meg slik som jeg har gjort tidligere.
Jeg orker ikke alltid selv å kjenne på følelsene mine. Vet ikke om jeg unngår dem da, men nå for tiden går det enten i turgåing, røyking, internett, telefonsnakking med venner om alt mulig om jeg har tomhetsfølelse vertfall. Tror jeg bare prøver å gjøre dagligdagse ting. Bedre enn å trøstespise eller sulte meg slik som jeg har gjort tidligere.
LikerLiker
Håper du får sove og at dagen imorgen går greit ❤
LikerLiker
Dette får du til! Lykke til ❤❤❤
LikerLiker