Tilbakeblikk 2004, barneavdelingen og sonde

Jeg satt og bladde igjennom ting på dataen og fant et worddokument med noen av innleggene jeg hadde på min første blogg som 12/13åring. Det gjør litt vondt å lese det, men det er vel bare slik det er.

Dette her skrev jeg etter at jeg kom tilbake fra barneavdelinga og til ungdomspsykiatrisk igjen. Det hadde hele sommeren vært trusler om sondeernæring, men jeg greide hele tiden å komme meg unna. Denne gangen gjorde jeg ikke det, og grunnen var at blodprøvene jeg stadig tok ble verre og verre, og ting inni meg sluttet å fungere som de skulle. Det er det jævligste jeg noen gang har opplevd, jeg greier til dags dato ikke å bruke nesespray når jeg er forkjøla fordi det tar meg tilbake til den vonde følelsen det er var når de sprøyta beroligende i nesa mi for at de skulle få på plass slangen.

Søndag 19.09.04, 10:52 – Tilbake…

 Nå er det lenge siden jeg har hatt muligheten til å skrive noe her. I mellomtiden har det skjedd mye… Jeg har lagt bak meg litt over ei ukes opphold på barneavd. med sondeernæring. Det var jævlig, rett og slett jævlig! Fire ganger måtte de putte slangen ned gjennom nesa og videre nedover halsen og tre ganger dro jeg den ut. Alle gangene måtte jeg få beroligende sprøytet ned gjennom nesa og to personer holdt meg nede. Dette var et resultat av ei uke hvor jeg verken spiste eller drakk noenting. Ingen vet følelsen man kjenner når man ligger i jerngrep og ikke kan bevege seg, samme hvor mye man kjemper. Jeg begynner å få erfaring når det gjelder det nå. Timeout rommet har jeg vært på mange ganger og det hjelper ikke stort på selvfølelsen. På fredag var psykiateren min i klassen min og fortalte litt om hvorfor jeg var vekke. Men hun sa bare det jeg hadde godkjent. Så hun droppet den viktigste grunnen og sa at jeg har en «spiseforstyrrelse» og plaget med depresjoner. Og hun sa heller ikke hvilken AVDELING jeg er innlagt i.

Min profil Navn *fettberget* Hvorfor er jeg fortsatt her så ensom og redd? Perchê sono ancora qui cosî solo e impaurito??

13 årige meg. Håp.