I’m fighting – believe me

Hei.
Hvem er du?

Jeg er den personen som hater seg selv så intenst at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med hatet eller hvor jeg skal plassere det. Som har hatt dette hatet så lenge jeg kan huske. Som ikke husker hvordan det er å se seg selv i speilet uten å ville begynne å gråte eller kaste opp. Som i mange år blånektet å bli tatt bilde av, og på de få bildene som finnes av meg fra de årene, vekta gikk opp og ned og opp igjen, så er ikke noe fint smil som møter deg. Det er tristhet i øynene. Det er sårhet. Det er en grimase som prøver å ligne et smil. Jeg var i Disney World i Orlando og har ikke et eneste bilde av meg selv der fordi jeg var for feit til å bli tatt bilde av. Ironisk nok så la jeg på meg 30 kilo til før vekta igjen begynte å gå nedover.

Dagen i dag har vært full av selvdestruktivhet. Jeg kasta fire års kamp ut av vinduet, men helt ærlig så hadde jeg ikke noe valg, jeg måtte gjøre noe for å føle. For å få en liten pustepause fra mørket.
Jeg drømte at jeg tok en overdose i natt. Det har vært en veldig tung dag, og jeg strever for å holde meg oppe, for å ikke drukne. Jeg skal klare det på ett eller annet vis, men det innebærer at jeg må ta i bruk noen metoder jeg trodde jeg var ferdig med.