Nok en gang gikk helga rett vest. Etter 3 uker som innlagt var jeg nok en gang tilbake til start, til sult og tungt humør.
I dag er det mandag og jeg velger å se på det som en ny sjanse til å prøve, til å jobbe mot framgang istedenfor å hele tiden gå bakover. Det er vanskelig, veldig vanskelig, men jeg skal prøve. Frokosten er spist, og jeg skal snart en tur til leiligheten min i noen få timer og spise lunsj der.
Livet mitt har langt i fra vært en dans blant roser, det har heller vært som å løpe på torner.
Jeg var bare ett barn første gang Mørket kom og tok meg til fange. Det var dessverre bare begynnelsen på det som skulle vise seg å bli en livslang følges(u)venn ved navn Psykisk sykdom. Jeg har vært syk så lenge jeg kan huske, det friske er lenge siden, men jeg jobber ræva av meg for å få en hverdag som både er fin og håndterbar selv med sykdom på slep. Dette er min vei mot ett lysere liv og alt som skjer underveis former min historie. Bli gjerne med på reisefølget, klem Håp<3
Vis alle innlegg etter Etpsyktinnblikk
Etpsyktinnblikk 
Håper du får det bedre til slutt vennen ❤
LikerLiker
Ikke tenk på forrige uke eller helgen. Ny uke, nye muligheter! Tenk fremover.
Det blir sikkert fint å komme hjem til leiligheten din en tur 🙂
Klem<3
LikerLiker
Sender en varm god bedringsklem
LikerLiker
Psykiisk: Takk vennen, det håper jeg inderlig at du også får ❤
LikerLiker
Cecilie: Jeg skal prøve ❤ Takk, det var veldig fint å få kose litt med katten min, altfor lenge siden og det hjalp på humøret!
Stor klem tilbake ❤
LikerLiker
Ekahm: Tusen takk vennen, sender en god klem i retur ❤
LikerLiker