Trøtt onsdag

Jeg har nok en gang brukt litt for masse krefter i forhold til det jeg faktisk har, så nå ligger jeg på rommet i mørket under en varm dyne, men jeg fryser fortsatt, og jeg er helt utslitt.

Jeg begynte dagen med å dra på legekontoret her og fikk tatt noen nye blodprøver, et medisinspeil som skal se hvordan den nye antidepressivaen har det i kroppen min, for planen er å øke igjen. Jeg merker at den har litt bedre virkning enn den forrige på energinivået, jeg orker mer. Den store humørforandringen derimot har nok dessverre uteblitt, Mister Depresjon har litt for stort overtak fortsatt, så jeg håper virkelig at det hjelper å øke dosen.
Jeg har i mine ni år som pasient prøvd utallige medisiner, byttet og endret dose, sammensetninger av forskjellige type medisiner, og nå har jeg snart brukt opp alle muligheter som finnes uten å ha funnet den perfekte kombinasjonen. Med perfekt mener jeg medisiner som gjør det mulig å fungere i livet, jeg forventer ingen mirakler som fjerner alt av psykdom.

Jeg har også vært med på onsdagsturen som dpset har, og i dag gjorde det nok dagen verre istedenfor bedre…

I morgen har jeg frisørtime klokka elleve så mamma kommer å henter meg i titiden for å kjøre meg til byen. Det er dessverre ikke barebare å gjennomføre noe så enkelt som et frisørbesøk når man alltid har angsten med på slep, men jeg håper det går greit. Det er over ett år siden jeg var hos frisøren sist faktisk, det siste året har jeg farget håret grønt hjemme og bare latt det vokse ut, men nå er det på tide å få klipt en frisyre som ser ok ut og få farget håret skikkelig i og med at jeg har gått tilbake til svart og rødt.

Jeg har hatt samme frisør i to og et halvt år nå, noe som jeg synes er veldig greit fordi hun er flink til å klippe og farge håret litt annerledes, akkurat slik som jeg liker det og jeg vet hvem jeg har å forholde meg til. Det som er negativt med å ha en fast frisør er det forbaska uungåelige spørsmålet » Hva gjør du på for tiden? Går du på skole eller har du begynt å jobbe? «

Jeg hater det spørsmålet og jeg vet aldri hva jeg skal svare.