Jeg vil skrike, hyle ut, snakke, fortelle, forklare. Jeg klarer ingen av delene, ordene mine stopper å lage lyd i det jeg åpner munnen for å prøve å snakke. Og hvordan skal jeg forklare til en utenforstående hvordan kaoset inni meg er, hva som plager meg, når jeg ikke engang greier å forstår det selv?
Det er umulig.
Jeg er trøtt. Det føles ut som om tre fjerdedeler av kroppen min har sovet i hele dag, mens den resterende våkne delen har prøvd alt den kan for å gjøre opp for resten av kroppens fravær. Jeg forventer ikke at dere skal forstå hva jeg mener, jeg vet ikke selv hva jeg mener. Jeg er bare så forbaska trøtt og lei av å kjempe.
Jeg prøver virkelig, det må du tro på, men jeg klarer det bare ikke. Uansett hva jeg gjør blir det feil. Alt er bare feil.
Spiser jeg er det feil.
Spiser jeg ikke er det feil.
Står jeg opp er det feil.
Ligger jeg i senga hele dagen er det feil.
Smiler jeg er det feil.
Smiler jeg ikke er det feil.
Jeg er sliten, veldig sliten, men likevel fortsetter jeg å kjempe.
Jeg lurer på hvorfor.
Etpsyktinnblikk 
Styrke klem til deg. Vet hvordan det er når kroppen eller hodet ikke følger med resten. Håper du får til å fortelle om kaoset inni deg til slutt
LikerLiker
❤ ❤ ❤
LikerLiker