Denne helga har vært full av utfordringer av forskjellige sorter.
Jeg har for første gang todagers perm, altså to netter vekke fra avdelingen. Den første natta, fredag til lørdag tilbragte jeg hjemme i leiligheten sammen med Zaphira og det var kos, deilig å være med henne igjen. Jeg var også endel sammen med Tatou, men det var borte hos foreldrene mine. Det var så fint å kose med han igjen og i går og i dag SÅ jeg og FØLTE at han var glad for å se meg/glad i meg generelt og det gjorde godt. Jeg har vært så redd for at han skulle glemme hvem jeg er eller at han hadde sluttet å være glad i meg eller noe annet dumt fordi jeg har sett han så lite i det siste. Og ja, jeg er fullstendig klar over at det er to dyr jeg skriver om nå, men både hunden og katten min betyr så mye mer enn «bare et husdyr», de er vennene mine og forstår seg på meg uten at jeg trenger å forklare noe som helst.
De betyr alt for meg.
Kanskje du husker det innlegget der jeg skrev litt om tankene mine rundt Tatous framtid? Om jeg måtte omplassere han eller ikke? Vel, jeg har virkelig verdens beste foreldre, de har sagt seg villig til å dele omsorgen, jeg skal ha han hjemme hos meg når jeg klarer/orker og så skal han bo hos de resten av tiden. Det blir jo ingen store forandringer på det opplegget som har vært det siste halve året, men nå håper jeg at jeg slipper all den dårlige samvittigheten jeg har hatt, for Tatou både trives og får godt stell av foreldrene mine når han er hos dem og de VIL ha han, dele ansvaret med meg. Tatou får bli i livet mitt ❤
Tilbake til helga. I går var jeg både sliten og trøtt og det syntes. Likevel var det godt å være hjemme litt og jeg gjorde noe jeg ikke har klart på de andre permene mine, jeg drakk fresubin hjemme og det var stort at jeg klarte det selv om jeg følte meg jævlig etterpå. Jeg fulgte kostlista hele dagen, men dessverre så gikk ting dårlig utover kvelden. Jeg skammer meg veldig over å skrive dette, men det er det som er sannheten.
Jeg binga/overspiste på kvelden…
Dagen i dag var en ny start, en ny mulighet til å rette på skadene fra i går og istedenfor å sulte som jeg normalt sett ville ha gjort før innleggelsen, så har jeg spist alle måltider og mellommåltider som jeg skal ifølge planen.
I natt tilbringer jeg hos søs og familien hennes på bygda og jeg har virkelig fått testet energien og angsten har vært skyhøy innimellom.
Jeg har til og med vært på besøk hos en av naboene/venninnene hennes og det krevde endel av meg.
Jeg har faktisk ikke overnattet her hos dem i hele 2013, jeg har vært for psyk til å klare det og det gjør meg veldig trist å tenke på, tidligere pleide jeg å overnatte to, tre netter i uka.
Det har vært fint å få vært med tantegullet men hun er så full av energi at det er vanskelig å holde tritt. Jeg er utrolig sliten nå og merker på kroppen som verker som pokker at det er bra at jeg skal tilbake til dpset i morgen. Humøret er synkende, håper det ikke faller for langt ned denne gangen.
Etpsyktinnblikk 
klem klem klem
LikerLiker
Du prøver virkelig, jeg er så stolt av deg.
Kjempe bra at Tatou kan bo litt hos din mor og de også, at det ordner seg. Katter og hunder (kanskje ikke alle), blir jo et familiemedlem. Masse personlighet og ekte glede når se ser eierene sine ❤
Jeg håper du ikke er altfor sliten når du kommer tilbake til DPS, men hvis du er det, så slapp av og gjør ting (eller ingenting) som gir deg litt ny energi.
Klemmer ❤
LikerLiker
❤ Stooor klem
LikerLiker
Min hund er også mer enn bare et husdyr for meg 🙂
Så utrolig flott at du og dine foreldre skal dele på omsorgen av Tatou! Selv om du føler deg sterkere knyttet til Zaphira, så får du ekstra tid til å bli kjent med han nå som du får beholde han.
Ha en fin uke, vennen ❤
Klem
LikerLiker
Anne-Helene: <3<3<3
LikerLiker
BareC: tusen takk vennen ❤
Ja, det er veldig bra at det løste seg, jeg får fortsette å ha Tatou i livet mitt og det er en veldig fin tanke.
Jeg dro nok strikken litt langt forrige helg, så denne helga skal jeg ikke ha perm, bare være her på dpset og samle litt krefter igjen.
Stor klem ❤
LikerLiker
Ekahm: ❤
LikerLiker
Cecilie: Ja, det er virkelig godt å vite at jeg fortsatt får ha han i livet mitt, og jeg er veldig glad i han så gleder meg til å knytte sterkere bånd til han nå ❤
Hvordan har Kira det da? Hvor gammel er hun blitt?
Glad i deg, klem ❤
LikerLiker
Kira er fem måneder nå. Hun er for tiden veldig hormonell (ifølge han som leder valpekurset) og skal snart ha ‘løpetid’,. Vil veldig gjerne skryte av henne, så her kommer det: Hun er en av de flinkeste og mest lydige hundene på kurset : )
LikerLiker
Cecilie: Hehe, Tatou er jo gutt han så han har vel så og si løpetid hele tiden 😉
Så kjekt å lese, hun er kjempenydelig! Du er heldig og flink med henne, og vær stolt av det hun gjør på kurset!
Tatou er en liten rakker han, sta som faen, men han er veldig snill da så det gjør opp for det han ikke kan. Skulle så gjerne ønsket at jeg hadde greid å fullføre et slikt kurs jeg også, slik at Tatou hadde lært litt flere kommandoer, men det lar seg dessverre ikke gjøre. Jeg får heller prøve små økter med han selv når jeg kommer hjem og har krefter til det 🙂
Klem ❤
LikerLiker
Bare for å forsikre meg om at vi er på samme side: med løpetid mente jeg menstruasjon, hehe 😀
Kira er også veldig sta, noe som er typisk for rasen hennes, og hun får raptuser nå og da. Som regel er hun rolig og snill, men også veldig leken. Noe annet som er typisk for rasen hennes er at de biter mye som valp, men ekstremt sjeldent som voksne. Vi har klart å venne henne av med den verste bitingen og hun har begynt å skjønne at det gjør vondt når hun gjør det. Når de er veldig små er de vandt til at moren deres biter dem som en del av oppdragelsen, og da er det et tegn på kjærlighet på en måte. De biter jo ikke for å være slemme 🙂
Hovedgrunnen for at vi ville hun skulle gå valpekurset var for at hun skulle sosialiseres godt med andre hunder allerede som valp, sånn at hun senere ikke vil bli aggressiv mot hunder hun ikke kjenner. De aller fleste av triksene og kommandoene har jeg lært henne hjemme, men det er så klart ekstra trening i å klare adlyde og følge med mens det er mange andre hunder rundt som hun vil hilse på. Kurset er ferdig i dag og jeg klarte bare å gå på halvparten av dem.
Du må ikke klandre deg selv for at du ikke får til et slikt kurs sånn som ting er nå. Du må spare kreftene dine og bruke de på å komme deg på beina, i ditt tempo.
Klem <3<3<3
LikerLiker