Takknemlig

Jeg er knust i dag.
Tomt Kaos.

Dagens samtale med behandler gjorde meg litt håpløs, jeg vil ikke gå inn på detaljer enda fordi jeg rett og slett ikke vet hvordan jeg skal forholde meg til noe av det som ble sagt.

En ting jeg kan si derimot er at jeg snart skal inn i utskrivelsesfasen fra dpset. Ingen utdato er sagt, og vi kommer til å ta det gradvis og bruke rundt fire uker på det før jeg er hjemme og utskrevet, men vi har så smått begynt planleggingen og tenkt litt høyt rundt temaet.
Det må innrømmes at jeg er litt todelt, jeg både gleder meg og gruer meg.
Jeg gleder meg fordi det skal bli fint å komme hjem til dyrene mine igjen, være i min egen leilighet og være tilbake i «den virkelige verdenen», men jeg gruer meg fordi jeg endelig har fått til en rytme her på dpset der ting fungerer, og man kan trygt si at jeg ikke fungerte hjemme før innleggelsen og det skremmer vettet av meg å tenke på at jeg kanskje faller tilbake dit jeg var i sommer. Jeg er fast bestemt på å ikke la det skje, men det er jo bare det at det KAN skje og det er ingen fin tanke.

Selv om dagen har vært tung, og humøret ganske langt nede sitter jeg nå her i kveld og kjenner meg ganske takknemlig. Jeg er så utrolig glad og forbauset over all den gode støtten jeg får av folk jeg har blitt kjent med både her på bloggen og instagram. Det betyr så ufattelig mye, jeg føler meg ikke lengre like alene og det gjør godt. Jeg er så heldig og får gode støttende ord både titt og ofte. Jeg er evig takknemlig for dere alle ❤
Takk<3