Håpet blomstrer

Vet dere hva jeg drømte i natt? Jeg drømte noe som fikk håpet til å blomstre, tankene til å bli lettere.

Jeg drømte at jeg våknet opp på første nyttårsdag 2014. Jeg var her, jeg VAR HER og jeg kjente på en stolthet. Jeg klarte det. Riktignok var første del av drømmen vond og vanskelig og nyttårsaften i nattens verden tilbragte jeg i tårer og alene på et rom etter å ha hatt en tøff dag med vonde opplevelser, og jeg orket ikke være våken til klokka slo tolv, jeg la meg til å sove klokka åtte og sov forbi alt av fyrverkeri og klemmer, men så våknet jeg i drømmen til en morgen der datoen på kalenderen var 1.januar.2014. Jeg klarte det og jeg var stolt.

Jeg tror faktisk jeg skal klare det i våken tilstand også, å oppleve 2014 i virkeligheten og ikke bare i en drøm.
Ikke misforstå, alt er ikke røde roser og lyseblå skyer, men vet du hva? Jeg tror ikke det noen gang kommer til å være MIN virkelighet, min virkelighet er ikke som å sveve høyt blant glitrende trær mens latteren jomer døgnet rundt, mitt liv er hardt, men jeg tror jeg er blitt sterk av det. Jeg setter pris på de små tingene som av og til gjør meg veldig glad, jeg setter større pris på smilene når de først kommer og jeg prøver av hele meg å puste inn og ut, være tilstede i øyeblikket her og nå.

Det er ikke så mange månedene siden jeg skrev det motsatte her på bloggen, jeg fortalte med skrevne ord om overdosene jeg stadig tok i søvne og lettelsen som fulgte når jeg slapp mer av dette hersens livet. Lillebror ble bekymra for meg, han tok kontakt med folkene rundt meg og ba de passe ekstra godt på meg. Lillebror: takk.
Jeg skal klare meg, bare vent og se.