Obs. Kan trigge!
Et ærlig, og sårt innlegg.
En god bloggvenn av meg minolini.blogg.no tok opp et viktig, men sårt tema for ikke så lenge siden.
Er selvmordsforsøk et ønske om å dø eller er det et ønske om hjelp når man ligger der på sykehuset etter sin tiende overdose for eksempel.
Vel, dette er et bredt tema med mange svar og forskjellige tanker for forskjellige mennesker.
Jeg kan bare svare for meg selv, jeg skrev en kommentar til henne, men tenkte jeg skulle skrive litt om det er på min blogg.
Under de mange innleggelsene mine opp igjennom årene har jeg vært svært suicidal, og har forsøkt uttalige ganger å komme meg bort, dø, men her kan jeg si at det var også et ønske om hjelp når jeg prøvde å kvele meg selv med en genser for eksempel for bakerst i hodet visste jeg jo egentlig at det ikke kom til å funke når jeg hadde ti minutters tilsyn, eller enda verre, når det sto noen utafor dodøra mi og skulle passe på at jeg ikke gjorde nettopp slike ting. Likevel gjorde jeg det i desperasjon, jeg hadde det så innmari vondt inni meg at jeg måtte prøve det jeg kunne prøve for å komme meg bort.
Jeg har prøvd mange ting, hatt mange opplevelser når det kommer til selvmordstanker og handlinger, men når jeg tenker tilbake har jeg likevel «bare» to selvmordsforsøk bak meg.
To tenker du når jeg egentlig sikkert kunne lagt på en haug med nuller bak, men ja. To.
To selvmordsforsøk der jeg trodde det var slutten, det skulle være slutten. Det var ikke en smule i meg som trodde på at jeg kom til å våkne igjen, jeg SKULLE dø, og jeg hadde ikke tatt de tablettene jeg tok om det hadde vært en tvil i meg om at det hele kom til å ende på akutten. Jeg var helt innstillt på at nå døde jeg og jeg var knust, fullstendig knust når det endte slik det endte. «God morgen Håp».Nei. Det var ingen god morgen, jeg skulle ikke være her!
Det første selvmordsforsøket mitt var i 2004, da som 13åring. Det siste var i januar 2013, altså for snart ett år siden.
Jeg er ikke glad for at jeg overlevde, verken da eller nå, men hvis du leser innlegget jeg skrev før i kveld kan du lese om håpet. Om at ting faktisk kan bli bedre selv hvor svart tilværelsen er.
Du kan få det bedre!
Etpsyktinnblikk 
Jeg er glad du overlevde! Uten deg hadde ikke tiden på sykehuset vært det samme. Livet mitt hadde kanskje ikke vært her.
Jeg er evig takknemlig for at nettopp du håp, Du overlevde. ♥
Tror kanskje jeg må skrive en slik blogg og.. duner sterk vennen! Virkelig!
LikerLiker
Tårene mine rant når jeg leste dette. Det er så vondt å vite at du har og har hatt det så vondt inni deg, at du har tenkt på å ende livet ditt så mange ganger. Jeg er uendelig glad for at du overlevde hver gang og jeg håper av hele mitt hjerte at du ikke kommer dit at du prøver igjen.
Det er et veldig sårt og viktig tema. Jeg tror veldig mange mennesker trenger å vite mer om selvmord og selvmordsforsøk, det er fortsatt tabu og noe man ikke snakker om.
Leste det andre innlegget ditt også og det ble jeg så glad for, du er kommet utrolig langt på den tiden jeg har lest bloggen din. Du har virkelig kjempet og kjempe fortsatt. Du er så sterk vennen.
Mange klemmer ❤
LikerLiker
mywayback: Takk vennen, takk for at du er så god. Jeg aner ikke hvordan ting hadde vært om vi ikke hadde møttes, og selv om det var en tøff måte å møtes på, så er jeg så takknemlig for at du var der og jeg ble kjent med deg! Du er bare så fantastisk, og jeg er glad for å kalle deg vennen min. ❤ Gleder meg masse til tirsdag, skal bli kos å treffes igjen! Glad i deg B og jeg er alltid her for deg, aldri glem det! ❤
LikerLiker
BareC: Å, vennen<3 Glad i deg C, tusen takk for at du kommer med gode ord, det betyr så masse! Og snappene du sender får meg alltid til å smile, det er fint å få et lite innblikk i dagene dine ❤
Tusen klemmer tilbake! ❤
LikerLiker