Fire dager hjemme snart overstått, og det har vært fint selv om det har vært tøffe stunder innimellom.
Tatou har vært hjemme fra mandag til onsdag, det har krevd sitt, men jeg føler på en sterk glede for å ha klart det. Det har vært herlig å ha han hjemme der han hører til ❤
På mandag var støttekontakten min her, på tirsdag var godeste B og hunden Bea på besøk omtrent hele dagen, vi hadde Halloweenfeiring nummer to, og i går var mamma på besøk og vi brukte omtrent to timer på å pakke inn julegaver som vi var ferdig med.
Det var med blandede følelser jeg satt der og pakket inn gaver mens julemusikken strømmet ut i rommet. Det gjorde litt vondt, jeg var ganske trist, jeg ble minnet på hvordan førjulstiden i fjor var for meg, men det var også fint å pakke inn gaver jeg vet at de som skal åpne dem blir glade for.
Jeg håper årets juletid blir bedre enn det var for et år siden, og alt ligger jo egentlig til rette for at det skal bli det.
Vi skal bestille flybilletter denne uka, og det ser ut som om det blir avreise for meg, mamma og lillebror den ellevte desember til New York, der vi skal være i fem dager før vi setter oss på bussen i retning tante sitt hjem utenfor Boston, og pappa skal komme til bursdagen min den 18., og så blir resten av ferien tilbrakt i området der. Tre uker på reise, jeg gleder meg, men jeg er også litt spent.
Jeg er litt sliten nå, kroppen protesterer mot alle aktiviteter jeg har gjort og humøret mitt er ikke det beste. Jeg må gradvis venne meg til en hverdag som har mening, og er fylt av noe, for det er veldig annerledes enn det siste året. Jeg vet at det er positivt at jeg kjemper, men jeg gjør jo nettopp det – kjemper, og da er det ikke så rart at jeg blir litt sliten innimellom for det krever mye energi for å hele tiden velge rett når det som er rett føles veldig veldig feil.
Etpsyktinnblikk 