Breathe

Stormen har stilnet, på alle måter og det er godt å få puste litt uten at det føles ut som om jeg kveles.

Det føltes litt feil å publisere det forrige innlegget, det er en stund siden jeg har postet noe som er skrevet i den stilen, jeg vurderte om jeg skulle slette det eller ikke, men jeg kom fram til at dette også er en del av meg og min historie og det er en del av reisen mot en bedre hverdag så jeg lar det bli stående.

Det har vært litt tunge stunder innimellom denne uka jeg har vært hjemme, men det har også vært godt å være her. Jeg har måttet kjempe, både mot det ene og det andre og selv om jeg tapte noen ting så er jeg likevel på vei mot å vinne helhetskrigen.

Jeg er litt stolt av meg selv fordi jeg ved flere anledninger denne uka har greid å distrahere meg selv vekk fra destruktive handlinger. En sen kveld pyntet jeg leiligheten til jul foreksempel og en annen dag satt jeg meg ned og kikket gjennom gamle bilder for å få tankene over på noe annet og jeg greide det!

I går skulle jeg som sagt på kino, og det ble litt stress fordi det var litt misforståelser på hvordan vi skulle komme oss dit. Det hele endte med at vi kjørte stresset rundt og lette etter en parkeringsplass ti minutter etter at filmen hadde begynt, men heldigvis fant vi en tilslutt og fikk sett filmen.

Jeg gjorde en annen ting i går kveld, jeg hadde et litt lavt inntak av kalorier i går og selv om jeg var stuptrøtt så greide jeg ikke sovne fordi sulten plaget meg. Så gjett hva? Jeg sto opp igjen og spiste to hjemmelaga knekkebrød og la meg til å sove igjen.
Dette er stort på grunn av to ting.
1: Jeg lyttet til kroppen og ga den mat når den var sulten
2: Det endte ikke opp i en binge, jeg spiste litt og greide å stoppe.

Det gir en fin følelse når jeg klarer å gjøre ting som er positivt istedenfor å falle sammen.

I ettermiddag skal jeg tilbake til dpset, jeg aner ikke hvordan den neste uka ser ut, hvor mye jeg skal være der og hvor mye jeg skal være hjemme. Det er vel tidsnok å finne det ut på mandag antar jeg, håper det ikke stresser meg for mye å ikke vite.