Drømmeland er ikke et fint sted

I natt drømte jeg nok en gang en av mine fantastiske herlige drømmer. (Not so much)

Jeg drømte at jeg skjærte av meg magen min for å bli tynn, og at mamma stekte den og serverte den til middag. Der lå den, gjennomstekt og jævelig med navle og det hele, deilig ikke sant? Jeg sneik meg unna måltidet ved å hive det i søpla når de ikke så det. Oh sweet dreams.
Jeg fortalte om drømmen til primærkontakt S som kom tilbake etter å ha hatt ferie en stund i dag og jeg måtte bare le når jeg sa det, for når det kom ut i høyttalende ord så hørtes det bare helt absurd ut og den friske delen av meg synes det var litt morsomt, selv om sannheten er at jeg skulle ønske jeg kunne gjøre det i virkeligheten, minus den delen der den ble stekt og servert på fat selvfølgelig.
Jeg spiser ikke kjøtt, har ikke spist rødt kjøtt på evigheter og det er fire og en halv måned siden jeg spiste kylling, og nå har jeg bestemt meg for å bli fullt ut vegetarianer (pesceterianer, jeg spiser fisk), så på en måte var det jo en fin påminner om at kjøttet man spiser har vært en del av et dyr som også pustet og var i live og som har en sjel den også, men jeg kunne jaggu meg spart meg for synet av min egen stekte mage altså.

I dag kom snøen for fullt også, noe jeg både liker og ikke liker. Det er veldig fint med snø, det lyser liksom litt opp, men det er jo bare det at med snø følger kulden og frostpinne som jeg er setter jeg ikke like stor pris på den delen av snøfallet.

Nå er det straks natta her, håper jeg slipper unna det verste marerittmaratonet i natt, jeg trenger en god natts søvn nå kjenner jeg!