Fredag

Årets julekalender har vært på plass lenge. Jeg har verdens snilleste mamma, jeg er jo i grunn alt for gammel til å få pakkekalender, men mamma vet hvor glad jeg blir, så hvem bryr seg om hvor gammel man er da.

På mandag hadde jeg først besøk av støttekontakta mi og vi lagde julekort, så kom lillebror og vi bakte pepperkaker og lagde klar en julemanndeig som jeg tok med meg til søs på tirsdagen.
Der var jeg på koselig bakebesøk helt fram til torsdags kvelden da hun og tantunge kjørte meg tilbake til dpset.

Det er helt herlig å ha energi til både å bake og leke med tantunge i to dager på rad uten å knekke fullstendig sammen etterpå.

Vi bakte nok en porsjon med pepperkaker, jordbærkaker, sjakkruter, hardhjerter og kjevlet selvfølgelig ut julemennene.
Latteren til tantegull fikk meg til å fokusere på gleden istedenfor at stormen inni meg skulle få overtaket.

Det er veldig! stor forskjell på energinivået mitt nå bare i forhold til noen måneder tilbake og det er ubeskrivelig deilig!

I forrige uke ble jeg ferdig med Mariusgenseren min også, det må ha skjedd et mirakel eller noe for den ble faktisk grei, og med tanke på at dette er min første skikkelige genser og mitt første forsøk på mønster så sier jeg meg fornøyd.

I dag kom jeg over en oppskrift på noen kjempesøte julesokker også, med snømannmønster så på mandag skal jeg få tak i garn og få begynt å strikke dem slik at jeg kan bruke de i jula.

Jeg har begynt å forberede meg mentalt på at utskrivelsen nærmer seg med stormskritt og sammen med S har jeg lagt noen mestringstrategier på de tingene som blir vanskelig både på turen og hjemme.
Jeg er så klar som jeg kan bli tror jeg og nå er det bare neste uke igjen så er jeg hjemme.

Jeg er forresten en listeperson, jeg skriver lister om alt mulig, men aldri før har jeg skrevet lista som jeg skrev i forrige uke.
Mål for høsten/vinteren.
Det er både små og store mål, alt fra å være kreativ til å fulge en fast døgnrytme med faste aktiviteter og det at jeg skal sende inn en ny søknad om dispensasjon til førerkortet i løpet av januar.
Dette er stort, veldig stort, jeg har nemlig ikke turt å sette meg mål og planer for måneder langt fram i tid siden jeg ble syk som tolvåring.
Jeg har større håp i meg nå enn jeg har hatt på så lenge jeg kan huske og det er både deilig og veldig skummelt.
Fallet kommer til å bli stort hvis/når det kommer.