Første desember

Vi har gått inn i en ny måned, en koselig måned med mye kjekt for min del ihvertfall.

På mandag hadde jeg siste time hos psykologen min på poliklinikken før jul, og før jeg gikk ut gjennom døra sa hun God jul, kos deg masse.
Flashback – god jul var det siste min tidligere behandler sa til meg før jeg nektet å fortsette å ha timer med han da alt han gjorde var å suge alt håp utav meg. God jul og alt jeg tenkte på var at jeg ikke visste hvordan jeg skulle komme meg levende gjennom den.

Det er godt å kjenne på tankene som fulgte årets god jul avslutningshilsning, jeg tenkte på hvor koselig det skal bli på tur og at jeg tror at jeg kommer til å få en fin jul.
Det er en enorm forskjell fra fjorårets desember til nå, ett år senere.
Jeg har faen meg måtte kjempe hardt for å kunne kjenne på denne følelsen, det har vært et rent helvete, men jeg har kjempet meg igjennom dag etter dag med vonde følelser og selvmord i tankene helt til jeg nå kan si god jul til meg selv og tro på at jeg faktisk kommer til å få en god jul.

Jeg skal ikke lyve, jeg har fortsatt mine svarte dager, og enkelte ting er fortsatt veldig vanskelig, men jeg har håp og det utgjør forskjellen.

Jeg gleder meg til turen, som forresten bare er ti dager unna nå, men jeg vet også at det kommer til å bli vanskelig innimellom. Jul er jo erlik mat, noe som friker meg ut, men jeg skal prøve med hele meg å kose meg og ikke la Matkaoset få ødelegge.

God jul til deg også. Jeg håper du får en fin julefeiring og førjulstid ❤