Man kan vel trygt si at jeg ikke takler forventninger og press noe særlig, det trenger ikke være store greierne heller igrunn før systemet mitt kortslutter og energien min forsvinner.
Bare slik som nå, jeg har endel ting jeg burde/må gjøre ferdig i løpet av morgendagen, og alle tingene er slike ting som jeg egentlig liker, ting som egentlig er koselig.
Foreksempel må jeg gjøre ferdig de tre siste hjemmelagede julegavene: jeg liker å være kreativ.
Jeg må pakke inn alle julegavene som ikke har blitt pakket inn enda: kos.
Jeg må lage ferdig de siste julekortene og til/fra lappene: kos.
Jeg må skrive et sammendrag med ris og ros om oppholdet til primærkontakt S, hun lurte på om jeg ville gjøre det fordi det var så sjeldent hun hadde pasienter som var så reflekterte og gode med ord som hun sa : egentlig greit å tenke igjennom dette oppholdet og finne ut hva som har fungert og hva som ikke har fungert.
Jeg må skrive et brev og sende avgårde et julekort til min reddende engel fra barneskolen, læreren min som jeg fortsatt har kontakt med nå og da.
Men så er det bare det da, jeg må gjøre disse tingene, og jeg burde egentlig ha gjort noen av dem allerede.
Det blir bare stress og jeg utsetter og utsetter disse koselige tingene. Forstår meg ikke på meg selv og det er igrunn ganske irriterende at det er slik jeg fungerer. Det er ikke rart at skole ikke er aktuelt.
I tillegg er jeg kjempetrøtt, natten var fylt med vonde og rare ting, det er slitsomt å drømme natt etter natt etter natt. Alt jeg ønsker meg er litt drømmeløs søvn sånn at jeg får slappet litt av.
Om ett kvarter skal jeg faktisk på kino igjen også, har sett flere filmer den siste måneden enn jeg har gjort på et helt år. Egentlig håper jeg på at jeg er stuptrøtt når kinoen er ferdig slik at jeg sovner med en gang jeg kommer inn igjennom dørene hjem igjen, jeg orker nemlig ikke mer av Matkaoset som herjer fritt sent på kveldene. I dag drakk jeg min første fresubin på over en uke selv om jeg egentlig skal drikke en hver dag, og den eneste grunnen til at jeg drakk den i dag var for å unngå b/p i kveld. Jeg håper det hjelper, men fordi jeg tok fresubinen (slik som jeg skulle) oversetter hodet mitt det til at jeg må stå over de to siste måltidene i kveld, kvelds og det siste mellommåltidet. Tidspunktet for kvelds har passert for lengst og mellommåltidet mitt er klokka ni, et kvarter etter at vi drar avgårde for å se filmen så det ordnet seg jo fint sier hodet mitt. Jeg vet ikke hvem som har rett jeg, sult eller fornuft. Alt er bare så forvirrende, så vanskelig når det kommer til matkaoset. Mesteparten av tiden vinner fornuft, men det går ikke en dag der jeg fullfører alle måltidene som er satt opp.
Jeg har det jo greit, så jeg skal ikke klage.
Nedtelling: 08 dager igjen. Jeg gleder meg ❤
Etpsyktinnblikk 