Jeg er tilbake på dpset for den siste innsatsen før utskrivelsen på mandag.
Jeg grugleder meg, ambivalensen er stor. Redselen for at jeg ikke klarer meg på egenhånd og at ting skal knuse i tusen biter igjen etter at jeg endelig med hjelp fra dpset har klart å lime sammen litt av hverdagen og livet mitt er stor.
Samtidig skal det bli godt å komme hjem til Fargekaoset, til min egen seng, min egen stue, min egen hverdag.
Ikke minst skal det bli godt å få være sammen med Zaphira på fulltid og ha Tatou hjemme så mye som mulig.
Er litt lei meg, i dag var siste gang jeg fikk kost med beste kattepusen min helt fram til andre januar, i morgen blir hun nemlig kjørt til onkelen min i Molde som er så snill at han skal passe henne mens vi er i USA.
Tatou skulle i utgangspunktet til Molde han også, men jeg fikk vite i dag at han har fått plass på kennelen i Engesetdalen, en plass der han trives og har det godt, ble i grunn litt letta når jeg fikk beskjeden for onkelen min har bare møtt han en gang tidligere i en times tid og Tatou kan være en håndfull noen ganger, Hehe, så jeg tror det ordnet seg for det beste.
Søs og svoger var på tur til Gdansk i helga og kom hjem i går, mamma har vært snill bestemor og passet tantegull mens de var vekke. MEN gjett hva? Tantegull fikk brann/brenn(?)kopper mens mamma passet henne så nå krysser jeg alt av fingrer og tær for at ingen av oss skal bli smittet.
Jeg kommer til å falle sammen om turen blir ødelagt/ må avlyses fordi en eller flere av oss blir syke. Det kommer jeg ikke til å takle godt..
Jeg håperhåperhåper at det går bra og at turen blir som planlagt!
Etpsyktinnblikk 