Christmas

Da er gavene og julemiddagen overstått her også. I år ble det feiring på amerikansk vis, med andre ord begynte ikke jula på ordentlig før i dag og pakkene ble åpnet i nattøyet på formiddagen og det store julemåltidet (for de andre, de hadde kalkun og jeg er pesceterianer) fant også sted i dag. Selv har jeg hatt sushi til middag både på julekvelden og i dag, christmas day.

Jeg pyntet meg til kvelden på julaften, men i dag har det vært så godt og varmt å bare ha på koseklær, så jeg får heller pynte meg med nykjolen jeg har kjøpt i morgen istedenfor.

Jeg fikk mye fint, og jeg er veldig takknemlig, men den beste gaven må være den jeg ga til meg selv, i dag har jeg ikke telt og skrevet ned en eneste kalori, det er så lenge siden sist at jeg ikke husker når det var en gang! Jeg har spist like usunt som de andre i dag, både julekaker, sjokolade, og aniskringle. Jeg vet at jeg kommer til å få svi for dette senere når jeg stiller meg på vekta, men jeg skal være snill med meg selv og ikke ødelegge morgendagen så jeg venter til i overimorgen med å veie meg har jeg bestemt meg for.

Vi var og gikk oss en tur rundt et vann etter gaveåpningen, det var koselig og godt å få lufte seg litt, men i dag er det kaldt ute altså! Minus ti grader ihvertfall!

Vi hadde med oss en av våre tradisjoner fra julaften, etter at vi har spist grøt kommer nemlig grøtnissen på tur innom med hver sin gave, og genial som *kremt* (mamma) nissen er så kommer han i nissedrakt og banker på døra selv om det den yngste av oss søskenbarna er lillebror som fyller tjue om en måned. Vi holdt på å le oss ihjel, det er gode mamma det ❤

I morgen er det shopping som står for tur, da er det Natick Mall som skal besøkes for tredje og siste gang på denne turen.

Jeg er litt sliten, men på en god måte. Pappa sa så fint » nå er du tilbake til den gode gamle deg selv igjen og det er godt å se». Det var fint å høre, selv om jeg lurer på hvem «meg selv» er, hvem mener han, meg selv fra en tidligere bedre periode eller meg selv før psykdom kom og ødela alt når jeg var bare et barn. Jeg vet ikke, men det var uansett fint å høre.

Jeg er glad, men det er en veldig skummel følelse det også, jeg er så redd for nedturen når den kommer, men jeg håper jeg får nyte litt av livets gleder en god stund før Mr. Depresjon tar meg til fange igjen. Jeg skal prøve å nyte hvert et smil så lenge jeg har muligheten til å smile.