Tomt tankekaos.
Jeg er sliten, energien forsvinner og jeg er redd for hva dette er begynnelsen på.
Jeg vil jo så gjerne være sterk, jeg vil så gjerne klare å fylle dagene mine med latter og kjekke gjøremål, men nå kjenner jeg at det begynner å bli tungt å klare dette.
Jeg ER flink pike og gjør som oftest det som kreves av meg av plikter og dagsplan, men det tapper mer og mer av meg.
Kanskje trenger jeg å være litt svak en stund, bare en liten stund før jeg kan reise meg opp igjen sterkere?
Jeg vet at dette mest sannsynlig bare er en dårlig dag og at ting er bedre i morgen, men jeg vet også innerst inne at det er det jeg har prøvd å overbevise meg selv om den siste tiden og jeg er ikke sikker på om det er sannheten.
I går klarte jeg noe stort, noe som krevde ufattelig mye av meg. Jeg og den nye treningskontakten min var litt over en time på et treningssenter. Jeg vil så gjerne klare dette, komme i gang med trening, og når jeg gikk ut av dørene på treningssenteret følte jeg på en optimisme om at dette skal gå bra.
Forrige forsøk på medlemskap på treningssenter var for to år siden og da endte det hele med legeerklæring for å få avsluttet det. Angsten og depresjonen ødela. Værsåsnill, ikke denne gangen også!
Som sagt tror jeg det skal gå bedre denne gangen, men hele gårsdagen ble ødelagt av dum angst i forkant og utmattelse når jeg var ferdig. Det blir vel lettere og lettere for hver gang jeg drar, og enn så lenge må jeg bare stå i det til det blir bedre.
I morgen er det tid for psykologtime igjen også, kanskje er det en positiv ting.
Etpsyktinnblikk 
Uff kjære deg. Jeg håper at det bare er dagsformen som er litt dårlig og ikke at det er noe mer enn det. Du er flink og jobber hardt, husk bare å ikke overanstrenge deg. Ikke ha for høye forventninger, for da blir fallet så mye større. Min behandler sier til meg at jeg må ha mer nøytrale tanker om ting og meg selv enn negative (som det er i mitt tilfelle), og jeg vil tro at det gjelder når det kommer til det positive og så en ikke får seg et realt slag i trynet hvis en faller. Prøv å tenke realistisk. Jeg tror ikke det er noen som forventer at du skal fly på en rosa sky nå etter så lang tid inne. Det er lov til å snuble litt. Husk å kjenne på hva som er det beste for deg. Litt press er nok bra men ikke for mye.
Tenker på deg og heier på deg.
Klem<3
LikerLiker
utilstrekkelig i livet: Du er så god at jeg ikke vet om jeg fortjener det, men tusen takk for gode tips og ord, jeg skal prøve å følge dem. ❤
Jeg tenker ofte svarthvitt, enten eller, jeg må prøve å heller se at det ofte finnes en mellomting istedenfor.
Tenker på deg også og jeg står på sidelinja og heier på deg vennen, husk det ❤
Jeg fikk svar fra den gamle venninna mi i dag forresten, og der også ble jeg satt ut. Hun sa at helsa er viktigere enn alt annet og at hun synes det er bra at jeg tar meg tid til å prøve å reise meg igjen. Jeg satt veldig stor pris på det, og jeg må bare takke deg for at du fikk meg til å fortelle henne sannheten, vet ikke om jeg hadde greid det uten litt oppmuntrende ord ❤
Stor klem
LikerLiker
Å så kjekt å lese at du fikk et så positivt svar fra venninna di. Av og til kan det være greit å være ærlig selv om det svir å gjøre det. Da får en kanskje, når en minst forventer det, et positivt svar. Nå ble jeg glad på dine vegne. Jeg er et svart/hvit menneske selv så jeg vet hvor vanskelig det er å se nøytralt på ting. Jeg blir fortalt det hver behandlingstime. Det er det store samtaleemnet i min samtaler med behandler.
Takk for at du heier på meg. Det var kjekt å høre. Setter stor pris på det.
Ha en så fin dag så mulig.
Klem<3
LikerLiker