Jeg har hodet fullt av tall og munnen full av bokstaver.
Jeg smatter litt, prøver å tygge litt ekstra hardt i håp om at bokstavene skal smelte sammen og jeg skal greie å spytte ut ord formet til en setning som kan forklare hvordan jeg har det.
Det funker ikke.
Sannheten er at jeg ikke vet. Jeg vet ikke hva jeg føler og jeg vet ikke hvordan jeg har det.
En ting er sikkert derimot, jeg hater i utgangspunktet matte og jeg er dårlig i faget også, likevel har hjernen min omformet seg til en svær kalkulator som har det travelt med å plusse på og trekke fra alt som finner veien inn i munnen og forblir i kroppen av alle disse fæle kaloriene som stadig blir presset inn. Jeg hater å måtte ha kontroll, likevel tør jeg ikke tenke tanken om å gi slipp på denne «kontrollen»
For
Hva
Har
Jeg
Da
?
Etpsyktinnblikk 