I dag flyttet foreldrene mine til leiligheten de har leid for en periode til huset deres er ferdig.
Det som bare skulle være to uker som husløse og husgjester hos meg, ble til en måned istedenfor.
Det har gått greit å ha de her, men nå kjenner jeg at det skal bli godt å være litt alene igjen.
Samtidig har det vært en trygghet å ha de her og jeg kjenner at det er litt uvant å plutselig skulle bo alene. Alene i den grad som går an når man bor i et bemannet hus vel og merke.
Jeg er sliten, trenger å slappe av litt, men jeg vet ikke om det er så lurt.
Da må jeg føle og det vil jeg ikke nå.
Jeg følger istedenfor dagsplanen min og fyller dagene med forskjellige gjøremål og aktiviteter.
I morgen skal jeg starte dagen med blodprøvetaking på legekontoret før jeg mest sannsynlig skal på fjelltur med støttekontakten min. Om det ikke blir fjelltur blir det treningssenter, noe trening må jeg gjøre for å ikke bli stressa.
Så kommer forhåpentligvis godeste B på besøk på ettermiddagen, lenge (altfor lenge) siden vi har møttes.
Nå er det straks tid for kveldsturen med Tatou før det blir avslapning foran tven og mest sannsynlig en tidlig kveld og søvn.
Etpsyktinnblikk 