Jeg skal vinne over deg

De siste to ukene har jeg tatt utfordringer i forhold til Herr Angst på rekke og rad og har greid ting jeg ikke har klart siden før jeg ble syk.

Det er fint å sitte her og kjenne på mestringsfølelsen, jeg klarte det, jeg klarte det virkelig.
Samtidig så krever det enormt av meg å gjennomføre disse utfordringene og nå er jeg fullstendig utslitt og tom.

Det som «normale» folk gjør på et blunk og uten å tenke to ganger over, er veldig vanskelig for meg og jeg bruker veldig mye krefter på å kjempe meg igjennom dagligdagse ting.

Jeg vet ikke hvorfor/hvordan jeg begynte å teste grensene, pushe de litt lengre for hver gang akkurat nå, men det er enormt deilig å kjenne at jeg er på vei et sted.
Jeg står ikke lenger på stedet hvil og en ny verden er på vei mot meg.

Jeg skal komme meg videre, jeg skal slå Herr Angst så hardt og så lenge at han forsvinner ut av livet mitt en gang for alle. Det kommer ikke til å bli lett, det blir så langt i fra lett som overhodet mulig egentlig, men jeg vil og skal klare det selv om det kommer til å ta tid.

Et slag og en seier av gangen til jeg vinner krigen.