Takknemlig

På torsdag i forrige uke fikk jeg blomster og et kjempefint kort om søstre av søs. Det varmet godt og fikk meg til å føle meg verdsatt.
Overraskelser som dette setter jeg stor pris på, og det betyr veldig mye at noen tenker på meg og vil få meg til å smile.

I dag kom søs i tolvtiden og hentet meg før vi dro på kjøpesenteret der vi trasket rundt i ett par timer. Vi spiste også lunsj der(!), noen sushibiter ble inntatt blant masse folk, noe som bringer angsten til nye høyder. Jeg koste meg likevel veldig mye, den siste tiden har jeg ikke fått tilbragt så mye tid med søs som jeg vanligvis bruker så det var godt å være sammen igjen. Om ikke så mange timene får jeg se henne igjen, pappa kommer nemlig klokka ti i morgen tidlig for å kjøre meg til hurtigbåtkaia der søs har tatt båten til byen for å hjelpe meg å ta båten tilbake til bygda.
Blir tur-retur på henne i morgen altså, og jeg er veldig glad for at hun er villig til å gjøre det for meg, for akkurat nå er hurtigbåttur alene litt for vanskelig å gjennomføre. Dumme angst!

Planen er nemlig et lite overnattingsbesøk hos søs, svoger og tantunge før søs kjører meg til poliklinikken på torsdag til klokken tolv for da har jeg time med psykologen igjen.

Vi skal prøve oss på en fjelltur i morgen om været ikke er aaalt for dårlig, håper det blir noe av.

Nå burde jeg egentlig sove, la meg allerede klokka halv ti fordi jeg var så trøtt, men sovnet jeg? Nei, takk kjære tankekaoset. Forhåpentligvis kommer søvnen til meg snart.