Jeg prøver å ha en positiv bakgrunnsklang i innleggene mine her på bloggen. Jeg vil vise at jeg kjemper, at jeg prøver og at det er mulig.
Sannheten er at jeg er Pessimistenes og Negativitetens Dronning.
Jeg tenker alltid at det verste som kan skje, skjer.
Jeg roper Hatslagord mot meg selv i alle mine våkne timer.
Det er slitsomt, men jeg klarer ikke, og fortjener ikke noe annet.
I psykologtimene har vi nå fokus på mentaleriseringsterapi, altså endring av egne tanker. Jeg synes dette er svært vanskelig, både det å finne alternative ord og det å i det hele tatt fortjene noe annet enn det som hodet mitt skriker og som har blitt en eviggående mantra som har vært der så lenge jeg kan huske.
«Du er i et fengsel. Tankene dine holder deg sperret inne. Det må være vondt,» sa psykologen på torsdag.
Ja
Det
Gjør
Vondt
Men jeg klarer ikke å forstå at jeg fortjener noe annet enn negativitet og ekle ord.
Selvhatet er så sterkt og har vært der så lenge jeg kan huske.
Jeg vet ikke hva det var som fikk meg til å hate meg selv så innmari i en så ung alder at det er trist å tenke på, og jeg vet ikke om det noen gang kommer til å blekne, ta litt mindre plass.
Jeg har tatt avstand til mine egne følelser, både gode og vonde, og en eller annen gang kommer det til å eksplodere. Jeg gruer meg til den dagen.
Jeg har det greit, jeg har det faktisk greit, men jeg føler ingenting.
Det er snart på dagen ett år siden sist jeg gråt. Jeg har hatt tårefylte øyne siden den gang, men ingenting kommer ut. Ikke om jeg vil en gang.
Det er litt skummelt i grunn.
Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å ha det greit og vondt på en og samme tid.
Etpsyktinnblikk 
Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg også er veldig pessimist, dessverre. Jeg har også hatet meg selv i evigheter, uten å klare å finne ut hvorfor det ble sånn.
Jeg har også tatt avstand fra alle følelser lenge, men nå jobber jeg med å ta tak i de, godta de. Jeg har vært redd for at det kom til å eksplodere en dag. Men jeg kjenner at det hjelper å slippe følelsene forsiktig frem. Noen ganger klarer jeg å ta skikkelig tak og tenker feks «Nå kjenner jeg at jeg er trist».. Det er ingen god følelse, men jeg aksepterer at den er der og jeg vet at følelsen ikke er farlig. Jeg prøver å la de dømmende tankene fly forbi. Jeg har lov til å være trist.
Nå ble det mye om meg her, men jeg vil at du skal vite at du ikke er alene. Jeg vil også at du skal få et lite håp om at det kan bli bedre, men det er en tøff kamp. Du kommer til å klare dette vennen, det vet jeg. Lykken og smilene er der vet du, de har bare gjemt seg litt for godt. Glad i deg søte ❤
LikerLiker
Kjenner meg veldig igjen… Jeg vet du mest sannsynlig ikke tror meg, men jeg vi si d likevel, for jeg vet det er sant: du fortjener bare gode ord <3<3<3 Sender en goood trøsteklem ❤
LikerLiker
urobat: Trist at du kjenner deg igjen, for det er ikke noe godt å ha det slik.. ❤ Du er bare god du vennen ❤ klem til deg
LikerLiker
BareC: Takk for en god kommentar vennen, det er trist å vite at du har det slik du også, men det hjelper litt å vite at jeg ikke er alene. Du er flink som prøver å kjenne etter følelsene dine, det er viktig, men også veldig vanskelig.
Du er god du vennen, takk for at du tror på meg<3
Glad i deg, sender deg en stor klem ❤
LikerLiker