I’m here

Forrige søndag var en skikkelig tøff dag, det var en skikkelig ekkel skrekkopplevelse hendelsen med Zaphira, men heldigvis endte det godt. Zaphira er hjemme, fin og god akkurat som før ❤

Jeg holder på med et innlegg som krever litt tid og tenking, det blir forhåpentligvis ferdig om ikke så lenge, men tenkte jeg skulle legge igjen noen ord før den tid.

Jeg er stappfull og tom samtidig, noe som ikke er en veldig god kombinasjon, men jeg har det relativt greit likevel.

Jeg og Tatou har vært våkne siden før klokka seks i dag, det stygge været utenfor vinduet vekket oss tidlig.
Planen for formiddagen er vasking, trening med personal X og handling av litt mat på hjemveien.

I ettermiddag skal jeg og støttekontakta mi prøve klatring i hallen her i byen.
Det blir spennende for å si det mildt, jeg har prøvd et par ganger tidligere for mange år siden med UPAskolen, men da klarte jeg ikke komme meg opp en halvmeter en gang, så får virkelig håpe det går litt bedre denne gangen.

Jeg tenker på mye for tiden, men det er lite som fester seg i grunn. Det er vel bare slik det er.