Hvor har de siste månedene blitt av? De forsvant jo så fort, uten at jeg egentlig kan sette fingeren på hva jeg har brukt de til.
Jeg vet at jeg har kjempet hardt i mot angsten, jeg har skjøvet grensene lengre og lengre og klart ting jeg ikke trodde jeg kom til å klare igjen.
Jeg har gått på treningssenter, ALENE! woho, dette er stort for ei som ikke klarte å gå fem meter alene uten følge tidligere!
Som å gå tur alene med Tatou på en annen turrute enn den trygge, faste. Nåja, jeg har kanskje en laang vei igjen på den delen, foreløbig er en «endret turrute» meget begrenset, men små skritt om gangen og kanskje klarer jeg etterhvert å gå akkurat dit jeg vil hvis jeg pusher på lenge nok.
Etpsyktinnblikk 